Benriach The Smoky Ten

Selv om de er mindre kjent for det enn visse destillerier fra Islay, Orkney og Isle of Skye, har Benriach en lang tradisjon for røkt whisky. Der deres forrige offisielle 10 årige røykwhisky (Curiositas Peated) ga inntrykk av å være lansert som en direkte konkurrent til Ardbeg og Laphroaig virker det som Benriach denne gangen forsøker å gjøre ting mer på sin egen måte. Høylandstorven man bruker i røkt Benriach kommer i hovedsak fra trær, som kontrast til Islay-torv (som kommer fra tang og andre sjøplanter) og Orkney-torven i Highland Park, som består av røsslyng. Dette gjør at man ikke får de samme maritime og medisinale røykpregene som i whisky fra f.eks. Islay. På Benriach har de derfor valgt å bruke begrepet “smoky” i stedet for “peated”. Rett og slett for å spille på litt andre assosiasjoner.

Benriach Smoky Ten har ligget på en blanding av bourbon-, rom- og jomfrufat av amerikansk eik. Whiskyen slippes/ble sluppet på Vinmonpolet 05.03.2021, og koster 640,-

Denne anmeldelsen er basert på en smaksprøve jeg var så heldig å få av importøren. Jeg sender en stor takk for dette, og bedyrer at hvordan jeg fikk tak i whiskyen ikke skal ha noen betydning for karakter eller hvorvidt jeg anbefaler produktet. Bilder gjengitt etter godkjennelse fra importøren.

Lukt:
Er det ikke deilig at røyk i whisky kan ha såpass mange fremtoninger? Dette er så direkte, så røykdrevet, uten å ha noe særlig til felles med whiskyer som Laphroaig, Ardbeg, Caol Ila, Highland Park eller Ledaig. Ikke overraskende fra highland peat har røyklukten her trekk av bakt eple, furukvae, bark og en liten anelse røsslyng. Mild vanilje, rognebær, spearmint, knekk, salvie, gule pærer og honning. Rent men deilig røykdrevet. Vann henter frem preg av banan, eucalyptus og demerara-rom.

Smak:
Også smaken bringer sin egen røykprofil. Søtlig, og med en total mangel på maritime preg. Sedertre, brente kastanjer, muscovadosukker, amerikansk bacon, lønnesirup og kokos. Mange beskriver røyksmaken her som mild, noe jeg ikke er med på i det hele tatt. Den slår deg ikke i trynet med en gang, den søtlige og fruktige starten glir fort over i en fyldig bålsmak. Tyribål, sitron (fruktkjøtt), vaniljekrem og toast. Med et par dråper vann blir munnfølelsen herlig fyldig, og røyken backes opp av litt ekstra karamell og lønnesirup. Røyken blir ikke mindre tydelig, men integrerer seg mer med de andre smakene for en fyldigere og mer sammensatt helhet.

Konklusjon:
Kompleksiteten er ikke enorm, men smakssammensetningen er riktig så bra. Et godt alternativ for alle som liker røyk, og vil ha flere strenger å spille på enn klassisk Islay. Rett og slett en svært god røykwhisky i standardklassen.

80/100

– Rasmus

Benriachs nettside