Kingsbarns Dream to Dram

En svært positiv, men ikke voldsomt mye omtalt, side av den eksplosive utviklingen i whiskybransjen er at det endelig begynner å skje ting i det skotske lavlandet igjen. Fra å kun være representert på maltwhiskykartet av Glenkinchie og Auchentoshan for noen få år siden, begynner ting endelig å skje. Bladnoch har gjenopptatt ordentlig produksjon, Rosebank gjør en overraskende tilbakekomst 25 år etter nedleggelsen, nye destillerier som Ailsa Bay, Annandale og Daftmill er godt i gang med produksjonen, og et større antall andre destillerier er i forskjellige deler av startfasen. Også har vi Kingsbarns da, som nylig lanserte sin første single malt “Dream to Dram”.

Det er på mange måter lettere å ha tillit til uavhengige tappere enn glade entusiaster som initiativtagere for nye destillerier i Skottland. Om ikke annet vet du umiddelbart at disse aktørene kan mye om whisky. Med 15 års erfaring som uavhengig tapper og masse gode tapninger på samvittigheten er det grunn til å tro at Wemyss vil lykkes i lage god whisky, også på sitt eget destilleri Kingsbarns. 

Tiden vil vise hvorvidt denne tilliten er berettiget, men produksjonsmetodene ser ut som den gode blandingen av moderne teknologi og flere hundre år gammel kvalitet som destillerier som starter i våre dager bør ha. Mens vi venter på mer moden whisky kan 3 år gamle Dream to Dram gi et spennende innblikk i hva vi har i vente.

Lukt:
Det hadde vel vært sjokkerende om dette ikke luktet ungt og friskt. Ananas, umoden banan, kokos, vanilje – vent – til tross for at whiskyen tilsynelatende er ung fersk og destillatstyrt var da dette veldig klassiske bourbonfatnoter? Sitron, gule epler, sitrongress, kvann, litt bolledeig og en mildt grøtaktig maltnote. Nesten litt irsk. Vann legger til et par år på lukten, og tilfører litt hasselnøtter, grønn pepper, malt ingefær og kirsebærstein.

Smak:
Starten er en anelse “hot” –  det er rett og slett mer ild fra spriten enn smaken klarer å veie opp for. Etterhvert tar en grønn bitterhet (i retning av absinthe) litt over, for så å gjøre plass for mild sødme og syrlighet. Sitronlemonade, kvann, stangselleri, ferskt gress, raffinert sukker, gule epler igjen, og litt mørk karamell. Det hele føles en anelse vannete, men egentlig ikke unaturlig mye for en Lowland-whisky. Også smaken blir mer nøttepreget etter tilsatt vann, og det verste alkoholstikket demper seg (men gir seg ikke helt). Har man rett og slett rushet destilleringen litt her?

Konklusjon:
Jeg registrerer at denne allerede har rukket å få et relativt godt rykte der ute, uten at jeg lar meg rive med. Ihvertfall ikke helt enda. Det er riktignok ting her som minner om både Bladnoch, og enda bedre – St. Magdalene, men på denne unge alderen blir mangelen på fylde et aldri så lite problem. Kommer Kingsbarns til å bli bedre med litt mer lagring? Garantert, men bare tiden kan vise om det er de beste eller mindre gode sidene her som kommer til å dominere.

65/100

– Rasmus

Kingsbarns’ nettside