Glenfiddich Vintage Cask
Det er vanskelig å tilnærme seg en whisky som dette helt uten fordommer. Heldigvis er det ekstra stas når noe overgår forventningene.
Jeg liker Glenfiddich – et destilleri som får ufortjent mye pepper i whiskykretser. Råspriten deres er på topp 3 av alle de skotske destilleriene jeg har smakt rent destillat fra, 15-åringen er en av de mer undervurderte maltwhiskyene der ute, og de få gangene man får smake en whisky derfra som ikke er vannet for mye ned er resultatet vanligvis på nivå med en haug med mer verdsatte destillerier..
Det med utvanning er imidlertid et stort problem med Glenfiddich. 15 Y.O. Solera er et soleklart eksempel på akkurat det. En nydelig whisky på sin måte, men så vanvittig mye bedre på fatstyrke at det er til å gråte av. Markedet fylles med stadige nye nedvannete tapninger fra et destilleri som kunne vært så mye mer. Dagens whisky er ikke bare nok en 40 %-tapning, den enda en av disse taxfree-flaskene, som vanligvis holder enda lavere standard.
Vintage Cask har vært lagret på en blanding av bourbonfat og europeisk eik. Sistnevnte er egentlig litt lovende, men med tanke på hva dette er flyr ikke forventningene i taket.
Presentasjon:
Dessverre ganske typisk Glenfiddich altså, med 40 % alkohol og litt unaturlig farge. Det at den ikke har en oppgitt alder er også med på å trekke litt ned.
Lukt:
Førsteinntrykket er rett og slett overraskende bra. Den relativt unge fremtoningen til whiskyen dytter Glenfiddichs fruktige destillat frem i sentrum, og sammen med fine vaniljenoter, hvit sjokolade og noen syrlige tanniner fra den europeiske eiken lover dette bra. Det at Glenfiddich inneholder peat er noe man sjelden kjenner så mye til, men her er det faktisk merkbart. Overraskende mye røyk rett og slett. Fiddich’s klassiske eple-/pærekombo, furukvae, jordkjeller, kirsebær, malteddik og litt honning. Wow! Snakker om å tredoble forventningene! Med vann blir lukten enda bedre, med enda mer massive krydderdufter: Kanel, grønn curry, gurkemeie, røkt paprikapulver. Herlig.
Smak:
Der kom skuffelsen. First things first: Smaken er egentlig svært god, og i likhet med lukten overraskende røykpreget. Den europeiske eiken disker opp med masse fint krydder (spesielt muskatt, grønn pepper og karve), og det er masse modne røde epler her. Problemet er at smaken fremstår endimensjonal og litt vannete etter den flotte lukten. Den syrlige bitterheten, med innslag av tanniner, limeskall og druekjerner er egentlig ganske god, men den lille anelsen med marshmallows og den tynne munnfølelsen klarer ikke helt å skape nødvendig balanse. Håpet om at vann skulle bedre munnfølelsen innfris ikke, men kryddersmakene gjør seg bedre, og med økt sødme og syrlighet faller balansen på plass. Masse kullsvart lakris i ettersmaken nå.
Konklusjon:
Hvis denne hadde kommet ut på 46+ % hadde jeg kjøpt en flaske sporenstreks. Måten destillatet spiller på lag med den europeiske eiken er rett og slett nydelig. Dessverre fører det lave alkoholvolumet til tapt fylde, bredde og kompleksitet. Igjen. Jeg har ingen problemer med å gi denne en god karakter, men den kunne så enkelt vært så mye mer. Skjerpings Glenfiddich!
80/100
– Rasmus