Johnnie Walker White Walker
Tiden vil vise om Game of Thrones / A Song of Ice and Fire er tidløst eller et samtidsfenomen. Denne whiskyen er ihvertfall ikke tidløs.
Nosinginfo
Type | Blend |
Alkoholvolum | 41,7 % |
Land | Skottland |
Distrikt | N/A |
Destilleri | N/A |
Utgiver | Diageo |
De fleste med en viss grad av interesse for whisky har for lengst fått med seg samarbeidet mellom Diageo og Game of Thrones. Et knippe single malt destillerier har blitt matchet med hvert sitt hus, eksempelvis Stark med Dalwhinnie og Lannister med Lagavulin, i tillegg har The Night’s Watch fått sin egen tapning av Oban. Prisen for den kuleste whiskyhyllesten går imidlertid til seriens mystiske hovedfiende “The White Walkers”. Først og fremst er det en god pun, og et konsept som passer overraskende godt inn i Johnnie Walker-porteføljen. Den viktigste grunnen til at White Walker vinner er likevel at den rett og slett er billig. Ikke at resten av serien er voldsomt dyr, men 5-700 kroner kan fort føles som en stiv pris for en tross alt litt gimmicky whisky. Der stiller White Walker seg litt annerledes. Med en prislapp på et par og tredve pund for en liter på Heathrow i fjor høst, var det egentlig ikke noe spørsmål: Denne må på bordet når seriens siste sesong starter. Da spiller det heller ingen rolle hvordan den smaker – den er uansett billigere enn den grelleste vodkaen på Vinmonopolet.
Hvis du ikke bryr deg om hvem som til slutt havner på jerntronen, om verden blir oversvømmet av is-zombier eller at R+L=J, er ikke dette whiskyen for deg. For egen del er jeg dypt inne i bokserien, TV-serien, fantasy generelt, for ikke å snakke om whisky. Der har dere egentlig meg i et nøtteskall: I drink and I know things.
Denne gangen slår jeg forresten sammen avsnittene for smak og lukt. Hvis jeg ikke hadde gjort det hadde de rett og slett blitt pinlig korte begge to.
Presentasjon:
Flasken er det den er. Take it or leave it. På den positive siden bygger den fint bro mellom de to merkevarene, og designet er svært gjennomført. På den negative tenderer den mot glorete. For å si det mildt. Pussig nok har de valgt 41,7 % aven eller annen grunn. Muligens for å forsikre seg om at innholdet ikke fryser hvis man putter flasken i fryseboksen?
Lukt og smak:
Det er ikke stort som skiller denne fra Haig Club (eller Smirnoff Vodka for den saks skyld), både på smak og lukt. Aceton, sitonfromasj, banan, vaniljesukker, tapioka, appelsinskall og eplecidereddik på lukten. Smaken er spritdrevet som en vodka, med en raffinert sukkersødme, et hint av røyk, epleskall, Smørbukk, sitronpepper og, vel, rett og slett vann. Når man tilsetter vann smaker den litt mer vann.
Konklusjon:
Seriøst folkens. Dette er en så basic blend som det får blitt. Den eneste grunnen til å kjøpe den er hvis man er fan av Game of Thrones / A Song of Ice and Fire, og synes temaet er verdt å bla opp noen beskjedne hundrelapper for. Når jeg nå benker meg for siste sesong av Game of Thrones skjenker jeg meg et glass. Det gjelder å få mest mulig glede ut av flasken. Vinteren representeres med en en stor neve isbiter.
55/100
– Rasmus
5,5/10
- Rasmus Søreng-Christensen