Highland Park Chris Maile 13 YO

Chris Maile trenger vel ingen introduksjon på en norsk whiskyside. En ekte ildsjel i norsk whiskysammenheng, best kjent for å arrangere Norges største whiskyfestivaler i hhv. Oslo, Trondheim og Tromsø. Mer om dette her. Disse festivalene, samt en rekke smakinger og whiskyrelaterte arrangementer i en årrekke, vanligvis akkompagnert av Chris’ sekkepipe, har vært viktig for spredning av interessen for whisky i Norge. Jeg har selv deltatt på mye i hans regi, og kan anbefale det på det varmeste.

Denne tapningen kom i forbindelse med Oslo Whiskyfestival i 2016, og skulle vise seg å være et tidlig eksempel på en lang rekke single casks fra Highland Park. Selv om jeg er glad i dette destilleriet har det på ingen måte vært viktig for meg å jage land og strand rundt for å teste disse. Denne serien, som de andre nylige tapningene fra dette destilleriet, varierer en god del, både i kvalitet og valuta for pengene. Dette er imidlertid en av de gode. Hvem kan klage over Highland Park fra et godt first fill sherryfat, tappet med aldersbetegnelse og på fatstyrke? Det ble i sin tid utgitt 306 flasker av denne.

Presentasjon:
Det har selvfølgelig ingen ting å si i den store sammenhengen, men for en vakker rødlig bronsefarge denne whiskyen har! Legg til fatstyrke på 57,5 %, deilig viskositet og all informasjon man ønsker seg på flasken, og vi snakker en ekte craft-presentasjon.

Lukt:
First fill sherryfat er ikke alltid ensbetydende med fantastisk whisky, men når det gjøres riktig kan det være helt magisk. På lukten er alt gjort riktig. Highland Parks base av lynghonning og mild røyk trives som alltid godt med vitale sherrypreg: tranebær, gule rosiner, rød rips, knekk, muskatt, vørterkake og syltet ingefær. Man skulle kanskje trodd at et såpass heftig sherrypreg hadde gjort whiskyen tett og sirupsaktig på lukten, men her er det nok balanserende sitron- og eddiksyrlighet til at den holder seg frisk og vital. Noen dråper vann og litt tid i glasset henter frem noen fine kaffeaktige noter, rødvinseddik og fenikkel. Det er også noe som minner om godt bakeverk her. Nybakte kanelboller, muligens?

Smak:
Yes, dette er god sherrydrevet Highland Park, akkurat slik det skal være. Det er riktignok urettferdig å sammenligne den med fordums tapninger av Highland Park 18, 25 eller 30, men denne 13-åringen overgår umiddelbart kontemporære tapninger av ihvertfall 18 og 21. Ingefær, vanilje, mild røyk, smørkaramell, grapefruktskall, lynghonning, akasiehonning, gule plommer, rips, tørket tranebær og en anelse bladpersille. Munnfølelsen er herlig oljete, noe som også taler i denne whiskyens favør. Det høye alkoholvolumet gjør også ting en anelse spritdrevet, men uten at det er plagsomt. Utover litt mer røyk og karamell endrer ikke vann smakskomposisjonen så mye her. Likevel bidrar noen dråper vann med mer fylde, bedre balanse og ikke minst tar det livet av det svake alkoholstikket.

Konklusjon:
Det er ingen som helst tvil om at dette er god whisky (hey, det er Highland Park…) som har ligget på et meget godt fat. Balansen mellom ungdommelig fyrrighet og gode preg fra fatet gjør seg svært bra, både på smak og lukt. Hva mer kan jeg egentlig si? Jeg har ingen problemer med å anbefale dette til fans av Highland Park, sherryfatlagret whisky eller egentlig whisky generelt.

87/100

– Rasmus

Highland Parks nettside

Chris Mailes nettside