Tomintoul 10 YO
Man går gjerne inn med et sett med forventninger når man prøver en ny whisky. Noen ganger stemmer de, andre ganger ikke.
Nosinginfo
Type | Single Malt |
Alkoholvolum | 40 % |
Land | Skottland |
Distrikt | Speyside |
Destilleri | Tomintoul |
Utgiver | Tomintoul |
Vi har vært innom Speyside-destilleriet Tomintoul før, i forbindelse med den offisielle 14-åringen derfra. Den gangen var det først og fremst den fyldige maltsmaken som imponerte. All den tid råvarer har en tendens til å drive unge whiskyer mer enn eldre er det altså grunn til å forvente at det smaker malt av denne offisielle tiåringen også. Nå er det riktignok ikke så enkelt. Fat kan ha mye å si – det kan godt tenkes at man har brukt fat som setter mer smak på denne tapningen enn man gjorde på storebroren. Alkoholvolumet kan også spille inn her, all den tid 14-åringen holdt 46 %, et alkoholvolum som gjerne er bedre egnet til å konservere smak og lukt enn 40 %.
Det er for tiden dårlig med offisielle uttrykk fra Tomintoul på Vinmonopolet, tilsynelatende fordi eieren; Angus Dundee Distillers, ikke har noen importør i Norge. Synd egentlig, for utover Tomintoul betyr dette at vi også går glipp av whisky fra det svært gode destilleriet Glencadam. Whisky fra begge destillerier er imidlertid lett tilgjengelig i mange andre land, så hvis dette frister er det bare å begynne jakten.
Presentasjon:
Påskriften ‘the gentle dram’ gir oss et hint om hva vi har i vente. Det gir også flashbacks til en annen whisky som benytter seg av mer eller mindre den samme beskrivelsen. 40 % alkohol, gyllen farge som ikke er tuklet voldsomt med og beskjedent vedheng.
Lukt:
Frisk, vital og ung Speysider. Høres dette kjent ut? Tankene flyr rett til AnCnoc 12, uten at det er noe negativt med det. Epler, pærer, appelsiner, ingefærøl, vanilje, hvit pepper og saftig byggmalt. Lukten er en anelse grønn, med preg av ferskt gress, løvetann og humle (amarillo). Pussig nok er det også noe mildt brent her. Selv om Tomintoul også produserer peated whisky er ikke dette et uttrykk som markedsføres som sådan. Kan det være litt rester av en peated batch her? Eller kanskje noen av fatene har vært brukt til peated whisky før? Med en skvett vann blir lukten hakket søtere, med nye preg av marsipan, limeskall og et hint av maisstivelse.
Smak:
Etter den relativt gode lukten skuffer Tomintoul 10 litt på smak. Det er nok av epler, pærer, sitrus, vanilje, karamell og banan her, men smaken er tynn og litt ufokusert. Videre kommer det til noen i overkant bitre preg av grønne urter, gress og ruccolasalat. Sødmen her er god, og hadde den vært fyldigere kunne den balansert bitterheten på en tilfredsstillende måte. Mest overraskende er imidlertid mangelen av den saftige malten, både fra lukten og 14-åringen. Når også smaken er forholdsvis peaty ender dette opp som en litt rar whisky. Heldigvis tar sødmen seg opp noen hakk når man tilsetter en skvett vann – både vanilje og raffinert sukker. Malten kommer nå også såvidt frem sammen med noe mildt parfymert, men den er fortsatt ikke spesielt kraftig på smaken.
Konklusjon:
Jeg noterer Tomintoul 10 som en skuffelse. Whiskyen er ikke vond, men smaken er en anelse tynn og ubalansert. I denne klassen må man levere mer. Det er allerede et stort utvalg gode standardwhiskyer der ute, og denne plasserer seg et stykke ned på den listen. Det skal sies at den milde røyken faktisk er litt morsom her, men den er ikke nok til å redde dette fra å være en ganske middels affære.
65/100
– Rasmus
6,5/10
- Rasmus Søreng-Christensen