Rosebank Connoisseurs Choice 1991

Sirkelen er nesten komplett. Destillerier som Rosebank, Brora, Port Ellen, Banff, Dallas Dhu, Glen Mhor og Saint Magdalene har snart gått gjennom alle stegene de kan siden man en gang tok en vurdering på om de hadde livets rett eller ikke. Fra for dårlig eller for upraktisk til at det var verdt å fortsette driften i en nedgangsperiode, via en mild forhåpning om å få solgt noen flasker til normal pris, til å bli tatt inn i varmen av et økende antall entusiaster, etterfulgt av grov overhyping, for så omsider å gå mot utryddelse. Det er ikke godt å si hvor mange fat (og iofs flasker) som finnes fra de nevnte destilleriene der ute, men en ting er sikkert: Anledninger til å drikke whisky fra disse destilleriene er nå i fåtall, særlig sammenlignet med hvordan det var før. (NB: la oss inntil videre se bort fra at flere av disse destilleriene skal startes opp igjen – uansett hva man ønsker seg blir det neppe det samme, og mange av oss vil uansett ikke leve lenge nok til å oppleve årgangswhisky fra den nye produksjonen).

I jaget for å tyne noen siste dråper ut av disse destilleriene, begynner det plutselig å friste med tapninger som ikke er på langt nær like legendariske som de som gjorde det respektive destilleriet kjent. Flasker man aldri ville funnet på å kjøpe for noen få år siden havner plutselig i handlekurver, og det til en pris man egentlig vet at de ikke er verdt, i hvert fall hvis man skal dømme etter smak og lukt.

Rosebank er et destilleri som står mitt hjerte nær. Gjennom årene har jeg drukket noen fantastiske tapninger derfra, både offisielle og uavhengige. Som seg hør og bør har jeg også vært innom noen likegyldige og noen direkte dårlige derfra. Disse 1991-tapningene fra Connoisseurs Choice er gjerne i den midterste kategorien. Etter å ha drukket flere av dem ved forskjellige anledninger, og hver gang konkludert med at de ikke var noe særlig å skrive hjem om, holdt jeg likevel på å kjøpe en helflaske for kort tid siden. Det var jo tross alt en Rosebank som ikke kostet en (alt for stor) formue. Heldigvis klarte jeg å kontrollere impulsen (denne gangen). Det er også det denne anmeldelsen handler om, derfor jeg børster støv av en miniatyr som har stått i skapet en stund: Målet er ikke å be dere styre unna en spesifikk whisky, for alt jeg vet kan denne treffe andres smak bedre enn min, men å gjøre nødvendig research. Ikke la dere blende av noe som i beste fall er en ok whisky til alt for høy pris. En whisky er ikke nødvendigvis legendarisk selv om det står Brora, Port Ellen eller Rosebank på flasken.

Presentasjon:
På den positive siden holder denne tapningen fra Connoisseurs Choice 43 % alkohol, selv om 46 % hadde vært enda bedre. Whiskyen holder også en naturlig hvitvinsfarge og den lille påskriften øverst til høyre gir folk som ikke kjenner Rosebank spesifikt eller lavlandswhisky generelt en liten heads up på hva de har i vente. Et negativt moment er at vi får vite når whiskyen er destillert (1991), men ikke når den er tappet, og dermed heller ikke hvor gammel den er.

Lukt:
Førsteinntrykket på lukten er utelukkende positivt – denne delikate, florale, søtlige og maltdrevne karakteren man forventer av en god Rosebank. Vanilje, havregryn, sitronskall, jasmin, lavendel, cantaloupemelon og tutti frutti-strø. Lukten er svært søt, men på en naturlig og behagelig måte. Det er også noen interessante krydderpreg helt bakerst her, som er med på å gi lukten fylde – ingefærøl, koriander og ganske mye eucalyptus. Noen små dråper vann endrer ikke duftbildet stort, utover at tanninene og malten får litt mer plass. Det kommer også til en anelse svovel (i retning av gummi) uten at det skader drammen på noen måte. Persille, speramint og en anelse vingummi.

Smak:
Smaken er overraskende vital for alkoholvolumet, og til å være en såpass rolig og søt whisky sparker den svært godt fra seg. Den største forskjellen på smak og lukt er anselige mengder sitrus (både sitron og grapefrukt) og noen pene eiketanniner. En whisky som formelig duver frem og tilbake mellom søt og syrlig, uten å gå for langt i noen av retningene. Vanilje, smørkaramell, havregrøt med sukker, rosevann og et lite hint av kalk. Preg av grønne blader og grønt gress, sort pepper, kobber, en ørliten klype salt og en fint dryss av tutti frutti-strøen man også finner i lukten. Smaken nyter definitivt godt av et par dråper vann. I likhet med lukten kommer det ikke til så mye nytt, men balanse og harmoni stiger flere hakk. Hint av kardemomme og sandeltre i bakgrunnen får en til å lure litt på om det er et sherryfat involvert her.

Konklusjon:
Er det ikke deilig å bli positivt overrasket? Å få fordommene sine grundig motbevist? Dette er en helt annen kvalitet enn de andre Rosebank-tapningene jeg har smakt i Connoisseurs Choice-serien. Fløyelsmyk sursøt whisky fra det skotske lavlandets beste destilleri. Den mangler kanskje litt av kompleksiteten til de beste Rosebankene der ute, men bevares: dette er bra greier! En glimrende sommerwhisky som smaker akkurat like godt om vinteren.

85/100

– Rasmus

Gordon & MacPhails nettside