Burnside Cadenhead 27 YO, «Small Batch»

Burnside var et av mange destillerier i Campbeltown, fra den tiden da whiskyregionen hadde langt flere enn sine nåværende tre destillerier. Burnside var operativt mellom 1825 og 1924, et ganske anstendig tidsspenn med andre ord, men også såpass langt tilbake i tid at destilleriet ikke kan sies å tilhøre moderne whiskyhistorie. Lokalene ble etter hvert omgjort til meieriet ‘Campbeltown Creamery of Scottish Milk Products’, en bedrift som fortsatt benytter seg av deler av destilleribygningene.

Når man sitter med en flaske Burnside foran seg skulle en selvsagt ønske det var whisky fra det gamle Campbeltowndestilleriet. Dessverre er det bare 27 år gammel Balvenie tilsatt en teskje Glenfiddich… vent litt, det høres da ikke så ille ut? Vi snakker altså om et av disse destilleriene som ikke vil la uavhengige tappere oppgi hva det er på flasken. Det er likevel ingen tvil om hva dette er. La oss enkelt og greit si at noen som bør vite bedre enn noen andre hva innholdet er, var rause med informasjonen da jeg kjøpte flasken for et drøyt år siden. Den har siden rukket å komme inn på polets lister, til hyggelige 1500 kroner, og bli utsolgt igjen, med unntak av et eksemplar på Fornebu (19. Januar 2018). Dette er en av 288 flasker fra to bourbonfat, destillert i 1989 og tappet på flaske i 2016.

Presentasjon:
Small Batch-serien til Cadenhead’s pleier stort sett å stå for forbilledlig presentasjon. Det er også tilfellet denne gangen. Naturlig fatstyrke på 46,5 % (ganske mye alkohol har fordampet i løpet av de 27 årene, med andre ord). Pen gyllen farge med et svakt bronseskjær. Siden det er snakk om “teaspooning” her kan dette teknisk sett ikke kalles en single malt, men for enkelhets skyld kan vi like gjerne gjøre det. Dette er en Balvenie.

Lukt:
På naturlige 46,5 % alkohol er ankomsten til denne whiskyen forutsigbart rolig. At de gylne dråpene kommer fra det myke Speyside-destilleriet Balvenie har selvsagt også mye å si. Her handler alt om forsiktig finesse, frukt og lag på lag med The Balvenies velkjente honningprofil. Akasiehonning, manukahonning, bivoks, anis, fullmodne røde epler, fullmodne grønne pærer, rosevann, naturlig vanilje, maltsukker og et ørlite hint av oljen fra appelsinskall. Duftene jobber bra med hverandre, skaper en god balanse mellom søtt og bittert, mens de forsiktige tanninene fra fatet minner om langt yngre whisky. En forsiktig dråpe vann og 20 minutter senere: Whiskyen føles litt eldre nå – hint av lær, stuet champignon og noe mer krydder (kardemomme og sort pepper). Tanninene tar også litt mer tak, noe som gjør lukten et hakk eller to mindre “smooth” (faen som jeg hater det ordet som en betegnelse på whisky) men flere hakk mer interessant. Harpiks, tysk marsipan, amaretto og en anelse kakaopulver.

Smak:
Smaken er omtrent like fløyelsmyk som lukten, noe som heller ikke bør komme som spesielt sjokkerende. Det er riktignok litt mer sting her, kanskje spesielt fordi tanniner og et markant sitruspreg gjør whiskyen noe mer syrlig og bitter på smak enn lukt. Assortert honning, sitronsaft, appelsinskall, grønn te, eucalyptus, ruccola, vaniljekrem, røstet bygg, persille og en anelse knekk. Fruktene (utover sitrus) er langt mindre merkbare på smak enn lukt, men det er en anelse epleskall og physalis her. Vann og tid påvirker smaken på en litt annereldes måte enn lukten. Hovedforskjellen er at syrligheten og bitterheten blir enda mer markant, men akkurat idet de strammere smakene er i ferd med å ta overhånd kommer det rullende inn en god munnfull lønnesirup, som balanserer alt nydelig. Enda mer sitrusskall, men også mer markante epler (røde), maltdrops, kumquat, mandelolje, lynhonning og bitter engelsk eplecider. Ettersmaken er både søt og frisk, og beveger whiskyen fra den lett oljete munnfølelsen den begynner med, over i en tørrere fase.

Konklusjon:
Dette er en av de whiskyene du må sitte med lenge i glasset. Rusher man ting kan den fort føles tynn og spinkel. Det samme gjelder hvis man har drukket heftigere whisky i forkant. Hvis du gir den tiden og oppmerksomheten den trenger blir du imidlertid belønnet. Dette er rett og slett en herlig tilbakelent, avslappende og rolig, men like vel kompleks og fyldig whisky fra et meget bra destilleri, lagret og tappet på flaske av en minst like bra uoffisiell tapper. Til 1500,- er dette et godt kjøp i dagens marked.

86/100

– Rasmus

Cadenhead’s nettside