Springbank Cask Strength 12 YO, Batch 13

Det er ingen hemmelighet for dem som har lest bloggen vår en stund at vi er glade i dette destilleriet, og vi har ofte henvist til sjarmen bak fremstillingen som et av argumentene. Smaksopplevelsen er allikevel hva som gjør at vi stadig kommer tilbake til Springbank, og vi blir sjelden skuffet. Det er også smak det skal handle om når vi nå tar for oss den tolv år gamle Springbank Cask Strength.

Helt siden januar 2010 har Springbank gitt oss en ny batch av sin tolv år gamle cask strength, som regel et par ganger i året. De kommer ikke med noe batch-nummer, og man må derfor google litt hvis man er usikker på hva som faktisk står i hyllen. Batch 12 som kom i februar 2016 var for eksempel 54,1%, og den batchen som testes her er den som kom i august 2016 og holder 56,3%, det vil si at dette er batch 13. I skrivende stund er det omtrent en måned siden den nådde butikkhyllene i Storbritannia, så denne gangen er vi for en gangs skyld i forkant av polslippet her på Skotsk Taake. Prisen var også hyggeligere i opprinnelseslandet enn hva man må ut med her hjemme, men siden forrige utgave koster 950kr er forskjellen ikke alt for stor når man regner med litt toll.

Presentasjon:
Springbank tilbyr som vanlig en ganske beskjeden innpakning, og det hadde ikke skadet med litt mer info om innholdet. Litt research viser imidlertid at det er snakk om 70% sherryfat og 30% bourbon. Fargen er en relativt dyp bronse, som kan indikere first fill fat. Godt cling i glasset. Som forventet fra Springbank ufiltrert og naturlig farge.

Lukt:
Det er sherryfat som dominerer duftbildet med ganske intense og typiske preg som tørket frukt, dvs. i hovedsak fiken, dadler og svisker, samt krydderier som nellik, kanel og litt kardemomme. Den har god aroma uten vann, men det er fort gjort at det brenner i nesen. Det er heller ikke rent lite valnøtter, teblader, tørket lavendel og bløt matjord. Mye skjer på en gang dette er åpenbart en whisky man bør bruke god tid på. Vann (ca. en drøy teskje) henter frem mer av malten og man kan også kjenne bourbonfat i duftbildet. Fudge, vanilje, hint av kokos, grønne pærer og litt friskhet fra mentol. Det er stadig utvikling og lette florale toner og honning åpner seg over tid. Dette er en av disse whiskyene som bare gir og gir. Vann er nok en god idé, men hvor mye må nesten bli opp til den enkelte. En flott og engasjerende nese!

Smak:
Fin munnfølelse og fruktig allerede neat. Mot slutten mer brente eiketoner, med lakris, mild røyk og god tobakk. Slutten er overraskende mild med tanke på hvor heftig den er i utgangspunktet. Ettersmaken har litt kakao og muscovadosukker. Vann vil gjøre den noe lettere over tungen, men whiskyen er stadig preget av mørkt sukker og kakao. Det er imidlertid litt mer fruktighet, lakrisen er noe saltere og det er generelt et mer komplekst smaksbilde. Ettersmaken er spicy, men ingefær, pepper og nellik. Igjen viser Springbank hvorfor de er et av de beste whiskydestilleriene i verden. Den er tolv år gammel, ingen tvil om det, men man kan få mye glede av denne i løpet av et par timer.

Konklusjon:
Hvorfor maser vi whiskyentusiaster hull i hodet på folk om cask strength? Når man først har kjent hvor intens, kompleks og smaksrik en whisky kan være, da blir noen ganger en nedvannet og gjennomfiltrert variant på 40% som å male huset med vannfarger i stedet for Drygolin. Springbank gjør denne typen whisky på en særdeles god måte, og i akkurat denne tror jeg mye av forklaringen ligger i den stadig høye kvaliteten på sherryfatene de benytter. Springbank ser også ut til å fortjene all hypen rundt disse tapningene og denne anbefales altså på det varmeste.

90/100

– Anders

Takk til Knut Inge for flott presang! 

Springbanks sider på internett