Springbank Green 12 YO

Springbank er destilleriet som er kjent for lage whisky på en tradisjonell måte. Dette er ikke nødvendigvis særlig effektivt, og for å gjøre ting enda vanskeligere for seg selv bruker de i denne whiskyen 100% økologisk bygg. Når man videre vet at destilleriet trives med egen størrelse, at de tar sosialt ansvar som hjørnesteinsbedrift i Campbeltown, og at de tenker miljø; da lukter det ikke bare feit og god maltsprit, men også litt Lars Sponheim. Nå vet jeg ikke om den tidligere venstrelederen har noe særlig forhold til whisky, men jeg tror Springbank og den lille håndfullen destillerier som deler deres filosofi ville vært en favoritt.

Springbank Green 12 year old kom i november 2014. I tillegg til det økologiske kornet innebærer konseptet også at hele lagringen har vært på bourbonfat. 9000 flasker er det som eksisterer og den er i skrivende stund fortsatt tilgjengelig på Vinmonopolet til 965kr (juni 2016). Det eksisterer en tilsvarende variant som har fått tretten år på sherryfat. Denne er noe dyrere.

Presentasjon:
En lys og klar farge. Ikke like oljete som Springbank kan være. Den er selvfølgelig for dette destilleriet ufiltrert og uten sukkerkulør. 46% er en grei styrke for de fleste whiskyer. Innpakningen er grønn, og utover det er det sparsomt med informasjon.

Lukt:
Ganske spritdrevet. Det er mye frisk malt og ganske mye røyk til Springbank å være. Delikat vanilje, bananskall, nyslått gress og østers. Disse bourbonfatene kan virke som de er refill, men jeg skal ikke være for bastant i den påstanden. Dette er en whisky som belønner den tålmodige, fordi den trenger mye luft, selv for en Springbank. Det kan være navnet, men det er ikke mangel på ”grønne” toner i duften her: pære, grønne seigmenn, svak sukat, og ellers ganske sjenerøst med lime. Vann henter frem noe av Springbanks velkjente preg av våt jord, samtidig er det ananas og stikkelsbær. Røyken er mer integrert med vann, men det maritime preget er svakere. Lukten er surere med vann, noe som kler whiskyen dårligere.

Smak:
Behagelig munnfølelse og ganske avstemt i sødmen. Kremet malt, torv, vanilje, salvie, menthol, limejuice og et preg av hvitt pepper som ikke dominerer, men blir med ut mot slutten. Utviklingen er ikke altfor kompleks. Ettersmaken har tørr sitrus, kornkjeks og mild røyk. Vann gjør den litt kvassere og grønne urter får dominere, før den utvikler seg i retning pandalakris. Mot slutten er det kalamatoliven, salt og tørr eik. I likhet med duften var den både mer spennende og mer tilfredsstillende uten vann.

Konklusjon:
Ikke verdens mest komplekse Springbank, og noen vil kanskje si at det er vanskelig å forsvare prisen med tanke på den høye kvaliteten Springbank generelt har på sine produkter. Det er en legitim innvending, men samtidig er dette er whisky som jeg opplever som ganske original- noe som alltid er et pluss. Syrligheten, de lette tonene fra fatet, maltpreget og den fine utviklingen over tungen holder lenge for meg. For de som er veldig opptatt av økologiske råvarer, små- og mellomstore bedrifter som tar lokalt ansvar, og grønne løsninger i sin alminnelighet er det enda mer å hente.

82/100

– Anders

Springbanks sider på internett