Caol Ila 25 YO

Hadde det ikke vært for at folk drakk blended whisky ville det vært stusselig med single malt fra Caol Ila. Det er det som forklarer størrelsen på destilleriet. Av alle destilleriene på Islay er det vel det som ligner mest på en fabrikk, og den kommunegrå bygningen som huser besøksenteret virker nesten avledende når man vet hvor fantastisk whiskyen fra destilleriet kan være. Heldigvis settes nok av produksjonen til side slik at vi kan nyte Caol Ila som har fått god tid til å modne på fat. Noen ganger kommer det ut offisielle tapninger av 25- og 30-år gammel single malt. Hva disse koster varierer en del, men sist 25-åringen var på Vinmonopolet gikk den faktisk ned fra 1500kr til 1000 ! Det er ikke ofte slik skjer. Det er også da 25-åringen som skal anmeldes her. Akkurat denne ble kjøpt i Skottland i 2011 og jeg regner med at det er den utgaven som kom i 2010. En flaske kan være litt vrien å få tak i akkurat nå (mai 2016), men med unntak av butikken i den kommunegrå bygningen, er nok diverse nettutsalg hvor man må lete.

Presentasjon:
Den blir levert i en litt mer forseggjort pappeske enn de yngre variantene, men ellers er designet slik vi er vant til fra Caol Ila. Fargen er justert med karamell og den er også etter alt å dømme kjølefiltrert. 43 % er litt defensivt, men det er styrken som Caol Ila som regel ligger på. Før 2005 var 25-åringene tappet på fatstyrke.

Lukt:
Førsteinntrykket er en varm sherrytone med bakte røde epler, tørket aprikos, kanelbark, nellik, samt hermetisert ananas som er innhyllet i en ganske avstemt røyktone. Man må forvente at røykpreget blir svakere med årene, men jeg vil også legge til at den som regel også blir godt integrert. Jeg er særdeles forsiktig med vann denne gangen. Det er fordi ved litt prøving og feiling kan dette slå særdeles uheldig ut med akkurat denne whiskyen. Det kan være at det er mange forskjellige fat i blandingen, eller den rett og slett ikke tåler mer vann etter å ha blitt vannet ut til 43%. Uansett, dette er en skjør whisky og den kan fint nytes neat. Det er for anmeldelsens del at jeg tilsetter noe skarve dråper. Vann henter frem honning og malt, men har drept en del av røyken. Den har også fått noe mineralsk over seg, men da mer i retning kald jordkjeller enn kalk. Jeg opplevde den som bedre neat, men den tåler noen dråper vann hvis man er ytterst forsiktig. Inntrykket at whiskyen på duftsiden er positivt. Veldig typisk for destilleriet og Islay forøvrig.

Smak:
Munnfølelsen er ganske lett og avrundet, og røyken dominerer mer her. Muscavadosukker, engelsk frokoste, fennikel, er smaker som dukker opp før sødme som minner om ginseng bryter litt igjennom mot slutten. Ettersmaken er noe bitter og har et robust røykpreg. Som vanlig med et Islaywhisky er ettersmaken ganske lang og har rød chili, lakris, appelsin og i tillegg litt salt. Vann vekker til live mer av sitrusen og maltsødmen i whiskyen. Jeg var som tidligere nevnt meget forsiktig med vannet, og det har heldigvis ikke hatt noen uheldig effekt. Pepperet er også mer kraftig nå. Det kan tenkes at min flaske har stått litt lenger enn hva godt er, og da er det hyggelig at noen få dråper vann faktisk fikk den til å bli litt mer spenstig. Munnfølelsen er litt mer oljet også.

Konklusjon:
Jeg synes nok Lagavulin gjør sherry bedre, men dette er jammen ikke langt unna. Den har akkurat nok kompleksitet til å være engasjerende et par timer, og mer finesse enn for eksempel tolvåringen til å være verdt det for fansen. Smaken på denne er veldig god selv om den helt klart er på den bitre enden av skalaen i ettersmaken. Ettersmaken har et tydelig maritimt preg og dette er utvilsomt kvalitet fra Islay. Det kan tenkes at det ville vært mer å hente med høyere alkoholprosent. Samtidig, whisky fra Islay må også få lov til å være elegant. Ikke alle kan blåse torvrøyk ut av ørene dine, gi deg midtskill og legge en østersbanke under tungen din.

86/100

– Anders

Caol Ila hos Discovering Distilleries