Macallan Murray McDavid 20 YO, 1991 – 2011, ”Mission Gold”

Dette er en flaske som ble oppdaget på tur i Praha for to år siden. Macallan på bourbonfat er jo interessant i seg selv, og prisen var  grei til å være en eldre Macallan (ga ca. 1200 for den). Jeg visste imidlertid ikke mye om Murray McDavid, men nederst på gullboksen stod det ”casks selected by Jim McEwan”. Han hadde jeg hørt om! Jim McEwan er mest berømt for etter å ha vært destillerisjef hos Bowmore i mange år, bli med på privatkjøp og relansering av Bruichladdich i 2000 sammen med Mark Reynier, Simon Coughlin og Gordon Wright. McEwans medeiere hadde fra 1996 hatt merket Murray McDavid som nå ble en slags sidegeskjeft til Bruichladdich. Murray McDavid tar navnet sitt fra Reyniers besteforeldre, Harriet Murray og Jock McDavid. Tilnærmingen til whisky skulle være leken, noe som logoen av en hund med innskriften ”clachan an choin” (the dog’s bollocks) vitner om. Utrykket ”the dog’s bollocks” er forøvrig udelt positivt, som kan oversettes med vårt noe mer fargeløse ”dritbra”.

Da Bruichladdich ble kjøpt opp av Remy Cointreau i 2012 ble ikke Murray McDavid med videre, og ble solgt til Aceo Ltd i 2013. Etter at Aceo tok over har Murray McDavid sitt ”hjem” på Coleburn, et nedlagt destilleri i Speyside, men med lovnad om å følge opp den tidligere nevnte lekne tilnærmingen. Denne tapningen fra 2011 er altså da tappet på Bruichladdich før salget til Aceo. På boksen står det at den er tilsatt kildevann fra Islay, men vi regner den som en Speysider likevel.

Presentasjon:
God informasjon på boksen, som gjerne er vanlig med uavhengige tappere. Denne har de tuklet lite med, men fat står oppført i flertallsform – så noe blanding har det nok vært. Totalt ble det 865 flasker. Whiskyen er har en gyllen farge, og den virker meget oljete i glasset. En abv på 53,6 % er absolutt sjenerøst.

Lukt:
Den har en fet og velutviklet eikeprofil. Tung bourbonvanilje, kokos, kanelbark og oppvarmet treverk (tenk badstue). Nesen har også fruktige og søte toner som Ananas, Tokaijvin, hvit sjokolade, og en floral tone jeg ikke får helt tak på. Det som i utgangspunktet virket som at skulle arte seg som forventet fatdrevet, bourbonlagret whisky viser etter tid i glasset litt underlige sider. Preg som vått treverk, svak sennep og messingpolish virker ikke negativt inn på opplevelsen, da det hele er ganske godt balansert med vann. Vann bidrar ikke med de alt for store forandringene, men malten kommer mer til sin rett. I tillegg til byggkornet er det en slags mineralsk, men fet melketone som bidrar til det allerede komplekse duftbildet. En spennende nese, og den viser hvordan den tunge og oljete Macallan fungerer svært så bra i bourbonfat.

Smak:
Munnfølelsen er ganske glatt tross høy alkoholprosent. Det smaker i utgangspunktet søtt, men får fort følge av trebitterhet. Jeg kjenner igjen fruktigheten, men sødmen er mer i retning honning og bitterheten leder tankene til grønn te. Mot slutten er det krydder, menthol og litt brent karamell. Der den ikke forandret seg stort med vann i forhold til lukten, er den en helt annen whisky på smakssiden. Dette er byggfløte med sitronskall, fortsatt honning og en mye tydeligere urteprofil mot slutten. Ettersmaken er nå søtere, fyldigere og krydret. Jeg kjenner amerikansk eik, ingefær og eplesider.Whiskyen opplevdes som veldig tilfredstillende etter at den fikk litt vann. En krydret profil, men med lekker sødme.

Konklusjon:
En utfordrende og spennende nese, og en tilfredstillende smaksprofil et inntrykket jeg sitter igjen med. Det er riktig nok noen preg jeg opplever balanserer litt på grensen til å forstyrre, men på en annen side tenker jeg at dette er en whisky man kommer til å oppleve nye ting for hver dram man tar fra flasken. Whisky som hobby oppleves også litt ekstra givende når man er i stand til å gjøre kjøp som dette fra tid til annen.

83/100

– Anders

Murray McDavids sider på internett.