Slyrs PX, Pedro Ximénez Faß

Det er jaggu ikke lett å finne den perfekte julewhiskyen, men så er det også relativt sjelden julen ender opp med å være perfekt. Ofte er det meste bra, og den harde innsatsen fører til rent hus, god mat og hygge med folk man er glad i. Noen ganger går ikke ting fullt så bra. Tyske Slyrs med sluttlagring på PX sherryfat (tappet i 2013) oppsummerer på mange måter hvordan en rekke smaker og lukter mange forbinder med jul ikke spiller helt på lag. En skvett med denne whiskyen kan like gjerne beskrives gjennom en mindre vellykket julefeiring.

Presentasjon:
Samme farge som en mørk juleakevitt og et par prosentpoeng mer alkohol.

Lukt:
Julen ringes inn, og i febrilsk hast gjør du de siste forberedelsene, de du lovet deg selv at du skulle gjøre i god tid denne gangen. Fruktfatet må fylles: først røde epler, så bananer, og så oppdager du at klementinene er mugne og den eneste appelsinen som er å oppdrive er den nellikbefengte julekalenderen ungene ikke ville ha. Lukten av brent knekk og pepperkaker fyller huset; så du løper ut i stuen for å slukke flammene som står ut av pepperkakehuset, påtent av et kirsebærduftlys som hadde havnet sammen med de vanlige julelysene, siden det tross alt var rødt. Idet bikkjas svovelbefengte flatulens fyller rommet innser du at bøtten med grønnsåpevann er det eneste som kan redde borettslaget fra å bli et rykende krater. Ulykken avverges med minst mulig margin, og du synker sammen i sofaen med gløgg og en håndfull nøtter mens lukten av ferske rundstykker fyller rommet.

Smak:
Middagen kommer omsider, og slekta benker seg forventningsfullt rundt bordet. Dessverre har ungeflokken fått viljen sin, så for at de skal slippe å vente lengre enn nødvendig på gavene blir alt servert på en gang. Butikken var utsolgt for ribbe, men tyttebærsyltetøyet og sviskene passer faktisk helt ok med pepperkakene, konfekten og gløggen. Det gjør imidlertid ikke surkålen og de svovelaktige gamle eggene som noen har insistert på å servere sammen med rundstykker og kalkunstuffing (marshmallows og nøtter). Pulverkaffe med enorme mengder muscovadosukker, som er det eneste bestefar tillater at man blander ut den hjemmelagde “akevitten” hans med, renser i det minste ganen mot slutten måltidet.

Konklusjon:
Du avslutter julaften på akkurat den måten du hadde lovet deg selv at du ikke skulle gjøre: pussa, sliten og litt kvalm etter alle søtsakene. Like vel er det jul igjen om et år, og når den tid kommer er du klar for en ny runde, men du er også litt glad for at det er et helt år til neste gang. Hvis man jobber lenge og hardt nok kan man løse de fleste utfordringer, og heldigvis får man ofte flere sjanser. La oss ønske Slyrs lykke til neste gang og håpe at sukkerkutt er et av nyttårsforsettene deres.

Skotsk Taake ønsker dere alle en god jul! Skulle det vise seg at det ligger Slyrs PX under treet er det ingen grunn til fortvilelse, du kunne tross alt fått whisky fra Zimbabwe.

46/100

– Rasmus

Slyrs nettside