Cuillin Ridge 10 YO

Isle of Skye er et fantastisk reisemål, ikke bare på grunn på av at Talisker ligger der, men også på grunn av den flotte naturen. Da Skotsk Taake besøkte Skye for et par år siden var vi påpasselige med å sette av god tid til å besøke Talisker, noe annet kan man ikke gjøre som whiskyentusiast på et sted som dette. Det skulle imidlertid vise seg at vi ikke hadde satt av nok tid til å se resten. Ikke på langt nær. Cuilin Ridge er to fjellformasjoner på Skye, den mest ikonisk “Black Cuilin” og den mindre dramatiske “Red Cuilin”. Hvis man tar bil/taxi/buss fra Skyes hovedstad Portree til Talisker kan man se klippeformasjonene ut av vinduet mot sør, med Sgùrr Alasdair, Skyes høyeste punkt på 992 meter over havet, tronende øverst. Dette er et av mange områder på øyen som fortjener en egen tur med god tid.

Så, hva er egentlig poenget med å begynne denne anmeldelsen med turistinformasjon i stedet for å snakke om de gyldne dråpene i glasset? Vel, det er tre hovedgrunner: 1. For det første har jeg ikke vært i stand til å finne noen videre informasjon om denne whiskyen. Det er en blended malt, den er ti år gammel, og er produsert av selskapet Charterstone for Isle of Skye Brewing Company. Mer vet jeg ikke. 2. Det at man har valgt en fjellformasjon på Skye som navn på whiskyen hentyder langt på vei at Talisker er en viktig ingrediens. Dette skaper jo i hvert fall noen forventninger for hvordan whiskyen er. 3. Vi kan ikke få sagt tydelig nok at alle som har tid og mulighet bør avlegge Skye et besøk. Whisky er en grunn, men det finnes så uendelig mange flere grunner til å dra dit.

Presentasjon:
40 % alkohol får godkjennes under tvil, siden dette tross alt er en blended malt, ikke en single malt. Herlig og naturlig hvitvinsfarge og helt akseptabelt vedheng.

Lukt:
Talisker er kanskje ikke den første assosiasjonen som kommer på nesen her, selv om det både er drag av sort pepper og røyk i bakgrunnen. Først og fremst går tankene mot en fruktig highlander/speysider: tropisk frukt, vanilje, gule epler, appelsin, Smørbukk og knekkebrød. Maltbasen er ganske solid, noe som gir fundamentet en fin fylde. Helt bakerst ligger det et svakt blaff av sjø, tang og tare, så selv om whiskyen skulle vise seg å ikke inneholde Talisker er det i hvert fall noe som minner om kysten av Skye (eller hvor som helst ellers langs Atlanterhavet). Vann gjør egentlig ikke lukten noen tjenester. Whiskyen blir spissere  og får noe litt ubehagelige hint av aceton og våt ull. På den positive siden kommer det også litt kokte mandler og litt estragon.

Smak:
Joda, det er nok Talisker her; peppersmaken er kraftig, røyken er der og whiskyen er overraskende salt på smak sammenlignet med lukt. De fruktige pregene får ikke like mye spillerom som på lukten, men sniker seg inn preg av nektarin, gule plommer og bitter appelsin. Malten er heller ikke like markant, men man kan kjenne at den jobber i bakgrunnen. Dessverre er det også noe litt metallisk kobberaktig som forstyrrer en del. Kanskje en skvett vann kan hjelpe? Ikke egentlig; det metalliske trekker seg litt tilbake, men i likhet med lukten blir ting litt mer spritpregete. Noen av fatene her må ha vært godt under middels, for den tørre og beske tresmaken som kommer sammen med acetonen forteller en historie om whisky som ikke har fått utviklet seg nok, samtidig som treverket har hatt en negativ effekt. Batterisyre, overmoden sitron, høvelspon.

Konklusjon:
Jaja, da var det en whisky av denne typen igjen, en som forsåvidt begynner ok, men som taper seg kraftig nedover i glasset. Til å begynne med var jeg innstilt på å gi denne en liten anbefaling, i hvert fall som alternativ til en del blends. I stedet blir konklusjonen soleklart: styr unna. Det er noen positive ting å spore her, men Cuilin Ridge 10 ruver ikke 992 meter over havet som Sgùrr Alasdair, den er på full fart ned mot havdypet. Og der kan den godt bli for min del.

32/100

– Rasmus