Bladnoch Chieftains 18 YO, 1992 – 2011

Etter 6 år ute av drift ser ting endelig ut til å snu seg for Bladnoch. Som Fugl Fønix skal destilleriet stige opp av asken. Det er i hvert fall planen til den driftige australske gründeren som nylig kjøpte et av Skottlands mest undervurderte destillerier. Vi som liker Bladnoch fryder oss, men det henger også tunge skyer i horisonten. Bladnoch har blitt markedsført i veldig liten grad, noe som har holdt prisen relativt lav. Dette vil nok endre seg når den nye eieren kommer i gang. Når vi i tillegg vet at produksjonen hos Bladnoch var lav i lang tid, kan vi nok forvente dårligere tilgang og tilsvarende høyere priser i tiden fremover. Selv om det vil bli produsert mer, er det et problem at whisky må lagres en stund. Minst tre år, naturlig nok, men i Bladnochs tilfelle kreves det vanligvis en god stund, helst på rolige refill bourbonfat. Like vel gleder vi oss over utviklingen. Bladnoch slutter seg tilsynelatende ikke til falne Lowland-stjerner som Rosebank og St. Magdalene, og godt er det. Mens vi venter på 10-12-15-18-åringen fra den nye destilliasjonen får vi kose oss med det som er igjen av det gamle. Som f.eks. denne 18-åringen fra Chieftain’s. En av 231 flasker fra Hogshead nr 4266, destillert i november 1992 og tappet på fat i februar 2011.

Presentasjon:
Som vanlig finner vi mesteparten av informasjonen man trenger på etiketten her: 56,1 % alkohol (bra!), ikke kjølefiltrert (bra!), naturlig farge (bra!), lagringstid og årgang (bra!). Så dette kan man like. Ren gyllen farge og pent vedheng.

Lukt:
Kamferdrops på en sommerlig blomstereng, der gresset får gro fritt. Spon av sedertre dyppet i balsamicoeddik. Bolledeig med vaniljesukker. Referansene kan skrives uten å være unødvendig pompøs, men dette er en av de whiskyene der luktene skaper assosiasjoner, vekker minner, og der noen preg finner hverandre og skaper sitt egne samspill i den store helheten. En havregrøtaktig kornsødme skaper dybde, sammen med preg av fersk gjær. Rabarbra, muskatt og et lite hint av papp. En skvett vann sørger for nye lukter av brente mandler, bakte epler og litt fudge. Helheten blir søtere og fyldigere, litt på bekostning av syrligheten.

Smak:
En feit og fyldig munnfølelse med tydelig sødme, balanseres elegant av frisk syrlighet. Demerarasukker, grønne druer, ferskt gress, fruktkjøttet til et par sitroner, vaniljekrem, varmt treverk, ingefærøl, muskatt, nybakt loff. Smaken er noe spissere enn lukten i utviklingen, mye fordi det relativt høye alkoholvolumet forsterker syrligheten. Assorterte krydderurter med timian i spissen, litt absinthe, gule plommer og en floral note jeg ikke helt klarer å plassere. Også på smaken er det et hint av papp, men heldigvis ikke plagsomt mye. Smaken blir også en god del søtere og fyldigere med noen dråper vann. Whiskyen får først og fremst mer fruktsødme, med nye preg av kandiserte røde epler, appelsinskall og litt banan. Dessverre kommer pappen litt tydeligere frem også.

Konklusjon:
En flott dram, som nok en gang beviser hvor bra Bladnoch kan være. Friskheten fra destillatet jobber på lag med fatet, og balansen mellom det søte og det syrlige gjør seg meget bra. Whiskyen er både frisk og fyldig på en gang, noe som er en bragd i seg selv. Selv om en skvett vann viser whiskyen fra en annen side (som det gjerne gjør) synes jeg den gjør seg best bar. Balansen er på sitt beste da, og hintene av papp holdes i sjakk. Noen små skjønnhetsfeil altså, men likefullt en herlig whisky jeg gjerne skulle hatt en flaske eller to til av.

84/100

– Rasmus

Bladnochs nettside

Chieftain’s nettside