Ben Nevis 10 YO

Det er langt mellom destilleriene på den landlige vestkysten av Skottlands fastland. Et av de få man finner der ligger i skyggen av Storbritannias høyeste fjell, et fjell som deler navn med destilleriet. Neglisjert i Europa, men populært i Japan. Ben Nevis 10 gir oss et inntrykk av hva dette destilleriet er godt for.

Ben Nevis 10 YO

Nosinginfo

TypeSingle Malt
Alkoholvolum46 %
LandSkottland
DistriktHighlands
DestilleriBen Nevis
UtgiverBen Nevis

Ved foten av fjellet med samme navn, i nærheten av Fort William, finner vi destilleriet Ben Nevis. Den vestlige delen av det skotske høylandet er ikke velsignet med så mange destillerier. Inntil 1983 lå riktignok Glenlochy i nabolaget til Ben Nevis, men etter det ble nedlagt må man helt til Oban mot sør, Dalwhinnie mot øst eller Tobermory på Isle of Mull i vest for å de nærmeste destillerinaboene.

Etter oppstarten i 1825 gikk det stille og fredelig for seg i lang tid, riktignok med en del lengre perioder uten produksjon. Destilleriet har, i motsetning til mange andre, ikke vært spesielt fokusert på å bygge et historisk og romantisk rammeverk rundt det de drev med. Man kan nesten få en følelse av at eierne så på whiskydestillering som en hvilken som helst annen produksjonsaktivitet. Skal man se litt kynisk på er det i grunnen akkurat det det er. Fra 1955 ble det også produsert grain whisky der, men da destilleriet skiftet eier i 1971 ble dette avviklet. Det var først i 1991 det begynte å skje markante endringer. Ben Nevis ble kjøpt opp av japanske Nikka, som har innført noen faste uttrykk med single malt, økt fokusen på egenproduserte blends, og ikke minst begynt å markedsføre Ben Nevis i Japan, der destilleriet har gjort relativt stor suksess.

Markedet utenfor Japan flommer ikke akkurat over av Ben Nevis-tapninger, men det dukker da opp en og annen flaske nå og da, enten det er en original eller en uavhengig tapning. Ettersom destilleriet ikke har opparbeidet seg den helt store populariteten er ikke prisen blant de verste bransjen.

Presentasjon:
Boksen gjør et stort nummer av vannet destilleriet benytter, men den oransje fargen på whiskyen kommer nok heller fra e150a. Produsenten fortjener like vel cred for 46 % alkohol, bra cling for alderen og nedstemt innpakning.

Lukt:Ben Nevis 10 (1 of 1)
Selv om det oransje skjæret skriker karamelltilsetning er det liten tvil om at det har inngått en god del sherryfat i denne whiskyen. Fyldige preg av christmas cake, sjokolade, valnøtter, krydder og tørket frukt drar tankene direkte til delvis oversette sherrydominerte destilleriuttrykk som en del av whiskyene til Benrinnes, Blair Athol og Dailuaine. Hint av drueskall, knekk og malteddik utfyller sherryinntrykket videre, og balanserer det søte i lukten. Dessverre er det også en god del svovel å spore her, som forstyrrer lukten av en ellers ganske pen sherryfatlagret whisky. Med vann kommer det nye lukter av malt og store mengder kandisert appelsin. Samtidig får svovelen litt mer plass på bekostning av de andre sherrypregene.

Smak:
Som ventet er sherrypregene dominerende på smaken også. Samtidig er smaken overraskende dominert av malt, som i karakter drar tankene mot Dalwhinnie. Melkesjokolade, valnøtter, paranøtter, rosiner, fløtekaramell, tyttebær, appelsinmarmelade, nellik og lynghonning. Tanninene er tydelige, men temmes av sødmen, maltbasen og den fyldige munnfølelsen. Preg av planter som kvann og geitrams bygger opp om den “fjellaktige” smaken. Svovelen er med på smaken også, men den er heldigvis ikke på langt nær så sjenerende som på lukten. I likhet med lukten gjør vann at smaken både blir mer dominert av malt og appelsin. Svovelen kriger med nøttepregene i bakgrunnen, og får selskap av en klype mørkbrent kaffe. Munnfølelsen har blitt herlig feit og oljete.

Konklusjon:
En solid positiv overraskelse fra et destilleri jeg bare har drukket eldre tapninger av tidligere. Jeg forstår godt hvorfor man ofte velger å lagre whisky fra Ben Nevis på sherryfat, for den fyldige karakteren til whiskyen virker å være perfekt for denne typen lagring. Det er like vel synd å drukne spritbasen i for kraftige fat, for her er det mye å hente fra råpregene. Munnfølelsen må også trekkes frem her, for jeg kan ikke komme på mange 10-åringer (eller 15-åringer for den saksk skyld) som gjør det like bra som denne. Svovelen blir kanskje litt vel dominerende til tider, men klarer man å se forbi den er dette en svært bra standardwhisky. Det skal også sies at selv om svovelen ikke kler smaken til Ben Nevis 10 like godt som den ofte gjør i whiskyene til Mortlach, er dette en whisky som tåler disse pregene ganske bra.

80/100

– Rasmus

Ben Nevis’ nettside