Fynebank

Det å finne godt øl er en utfordring vi stadig vekk blir utsatt for når vi tråler sentrumsfjerne strøk i Skottland på jakt etter god whisky. Etter en lang dag (eller til lunsj for den saks skyld) er det få ting som er bedre enn å slå seg ned med en halvliter. Problemet er utvalget på den skotske landsbygda. Selv om det går helt greit med en Stella Artois eller Tennents nå og da finnes det mye bedre øl der ute. Dessuten har nok mange (meg selv inkludert) blitt litt bortskjemt med spennende norsk og utenlandsk mikrobrygg de siste årene. Det har de ikke oppdaget i alle avkroker av Skottland, og ofte skal du ikke langt ut av de største byene før utvalget er magert.

For noen år siden kom bryggeriet Fyne Ales inn som et friskt pust på en av turene våre. Kvaliteten var god, prisene hyggelige, og alkoholvolumet gjennomgående såpass lavt at man kunne ta seg en øl eller to og likevel få utbytte av en destilleriomvisning etterpå. Bryggeriet ligger rett nord for Inverary, langs ruten mange whiskyfans tar på vei til Islay og Campbeltown. Det er nettopp nærheten til Campbeltown og nærmere bestemt Springbank som gir oss alibiet vi trenger for å endelig få skrytt litt av dette sjarmerende bryggeriet her på denne whiskybloggen. Fynebank er nemlig, som navnet tilsier, et øl fra Fyne Ales som er brygget i samarbeid med Springbank. Akkurat denne varianten er en golden ale med en beskjeden alkoholstyrke på 4,6 %. Springbank har levert røkt malt, og setter med det sitt særpreg på resulatet.

Presentasjon:
I den mørkere enden av skalaen for golden ales, med et fint kobberskjær. Skummet er ikke allverden, og milde 4,6 % alkohol høres litt knapt ut for konseptet. Springbank-logoen står tydelig på etiketten i motsetning til de fleste whiskyrelaterte øl, noe som setter forventninger til produktet. Dette skal tross alt være noe Springbank går god for.

Lukt:
Noe av det aller mest merkbare helt fra start er den pene røyklukten. Vi er langt fra nivået til Ardbeg Ten eller 100 % Peated-ølet til Nøgne Ø, men uttrykket er elegant og tydelig, samtidig som det er litt tilbakeholdent. Sammen med røyken får vi en tydelig dose karamellmalt, samt preg av furunål, honning, mango, kamfer, riskaker og et ørlite hint av myk ost (camembert).

Smak:
Røyken er enda mer bærende på smaken enn på lukten, men det er ikke snakk om en konsistent vegg av røyk her. Man får et hint med en gang man tar slurken, men det er først etter et par sekunder at smaken setter seg, og selv da er røykpregene mye kraftigere på utpust enn på innpust. I den mindre røykdrevne periodene kommer det preg av karamell, furunål, sitrongress, toast, salt og engelsk shortbread. Det er også et snev av noe metallisk her, heldigvis uten at det skjemmer alt for mye.

Konklusjon:
Det er ingen tvil om at basisuttrykket her er britisk ale, både på godt og vondt. Den typiske maltsødmen kler røyken relativt godt, men det er samtidig ikke nok karakter her til å stabilisere ting 100 %. Røyksmaken er ekstremt velgjort, og man har etter min mening funnet frem til en tilnærmet perfekt peated malt i mixen. Dessverre er dette med på å dekke over at resten av ølet ikke har allverdens tyngde eller særpreg. Heldigvis er det fortsatt nok til å gjøre dette til et godt øl, men det kunne vært gjort så mye bedre. Det som imidlertid er mer spennende er at Fyne Ales averterer med at dette er det første av en serie med øl de jobber med i samarbeid med Springbank. Jeg får vann i munnen bare av tanken på hva de eventuelt kan få til med litt mørkere malt og litt mer alkohol. Inntil videre er det imidlertid Fynebank som gjelder: Hvis du liker peated whisky og kommer over dette ølet et sted skal du selvsagt ha en flaske eller to.

73/100

– Rasmus

Fyne Ales nettside