Haig Club, Single Grain Scotch Whisky

Haig er en gammel traver i whiskyverden. Familien har holdt på med whisky i snart fire hundre år.  Navnet forbindes med blends og er mest kjent for Haig Dimple som har en ganske særegen flaskeform. Haig som produkt ble i sin tid lansert av John Haig i 1826.  Destilleriet var da som nå Cameronbridge i Fife . Vel og bra, la oss skru tiden 189 år fremover og i dag finner vi at merket eies av Diageo og jeg  har nå nok en særegen flaske i hånden. Denne har fått mye omtale, spesielt fordi den blir promotert av den tidligere fotballspilleren David Beckham. En mann som kunne sette frispark fra lang avstand i krysset med en viss forutsigbarhet, og har en velfortjent stor stjerne for sine bedrifter i spesielt Manchester United på nitti- og begynnelsen av totusentallet. Målgruppen er i følge Haig unge voksne som ikke er kjent med whiskyverdens mystikk og mysterier, og som har lyst til å oppgradere fra vodka. De går faktisk så langt som å innrømme at de har satset mer på innpakning enn de store smakene. Det er åpenbart skummelt med substans…

Jeg skal innrømme at reklamefilmen er veldig godt laget. Flotte foto av skotsk landskap, sporty menn med dyre hårfrisyrer og enda dyrere klær  vandrer over heden med en flaske Haig Club i hånden. Så dukker Beckham opp og de tar seg en dram. Hvis man skal være litt ufin kan man bare se på bildet av Cameronbridge. Se filmen igjen, og så ta en titt på bildet. Ikke akkurat noen kandidat for noen pris fra det skotske arktitektforbundet? Sant nok, ikke alle single malt-destillerier kan heller kalles fruktfat, men mange av dem er en viktig del av pakken. Det er derfor fristende å prøve å skape et bindeledd mellom meg og whiskyen før jeg smaker, i stedet for å innta en kynisk innstilling. Skotsk Taake ønsker å strekke seg etter å gjøre en fair vurdering av alle whiskyer. Jeg tar på meg Barbour-jakken, fikser sveisen og retter litt på det overdimensjonerte, overprisede mannesjalet mitt så det ser litt ekstra tilfeldig ut. ”Don’t be vague, ask for Haig” var jo en gang et slagord og jeg skal prøve å gi whiskyen en saklig vurdering.

Presentasjon:
Vi tar gjerne en beskrivelse av innpakningen med i vurderingen. Flasken er nærmest kvadratisk, flott blåfarge i glasset som har logoen støpt inn, og korken er beslått med gullfarget hardplast. Den ser mer ut som den hører hjemme med deodranten i baderomskapet enn i whiskyskapet, men la gå. Den er faktisk fin å se på. De oppfordrer til å drikke den neat, men ta gjerne en isbit eller bland den med ditt favorittblandevann. Fargen på whiskyen er relativt lys og virker naturlig. Dråpene fester seg ikke særlig til glasset og faller ned som Diego Simeone i kampen mot Argentina i 1998.

Lukt:
Dette er en whisky som trenger litt lufting med mindre man vil at neglelakkfjerner skal være førsteinntrykket. Det blir snart borte, og whiskyen byr på et søtt duftbilde. Det er jordbær, vaniljesukker, sitronfromasj og noen knallharde umodne bananer. Det er ikke lett å identifisere ett definitivt fatpreg, men ingen av dem som inngår i blandingen har satt noe markant preg. Grainwhisky kan tåle å ligge i mange år, men denne er nok av den yngre typen. Det er også smørkaramell, vaniljesukker og et etter hvert tydeligere innslag av grønne seigmenn. Det er dessverre ikke til å stikke under en stol at dette i hovedsak er ganske tamme saker, og i tillegg har en følelse av ren sprit, det vil si vodka. Vann demper mer enn det henter ut, men det er noen mandeltoner og lyngblomster. Relativt meningsløst med vann, med mindre målet er å gjøre den nærmere luktfri. Don’t be vague? I would say very vague indeed.

Smak:
Forestill deg smaksnotatene dine som et tredragerskjegg (vanskelig metafor, men heng med), og du bruker en ny barberhøvel og smører inn kjaken med lotion etterpå. Det er ingen topper, ingen bunner, ingen motstand, ja nesten ingenting. Munnfølelsen og utpusten føles nesten mer som en kvalitetsvodka enn noe annet. Det er allikevel noe å hente med full konsentrasjon; de grønne seigmennene er definitivt fortsatt der, litt umoden pære, sitronsaft og hvit pepper. Det er nesten det hele, og det er nitrist. Ettersmaken har litt vanilje og sitron som ligger der nesten bare for å minne deg om at det er whisky. Vann destabiliserer den litt og gjør den mer spritet, og syrligheten spiller ikke på lag med sødmen. Ingen nye smaksnotater. Hvis det er slik at Beckham var med å utvikle blandingen, må skoen han fikk i ansiktet av Alex Ferguson da de gikk ut av FA-cupen mot Arsenal ha skadet tungen betraktlig.

Konklusjon:
Dette er som annonsert ikke en whisky med stor smak. Den gjorde lite for å rufse til verken hårsveis eller gjøre jakken stiligere. Jeg spør meg selv om den ville gjort en rusletur i skotsk landskap noe bedre. Kanskje noen synes den er bedre enn vodka, for det er den. Når det er sagt finnes det hårgele som har mer kompleksitet. Den kan gi ett visst inntrykk av grainwhisky, men det finnes bedre alternativer. 499kr på Gardermoen (mars 2015), er ikke direkte avskrekkende men etter min mening i drøyeste laget for en fin glassflaske. Dette er altså ingen druser fra Beckham, men snarere en satt med venstrefoten langt til siden for mål.

55/100

– Anders

Haig Clubs hjemmeside.