Tomintoul 14 YO

Høyt oppe i Speyside-regionen ligger det relativt lille destilleriet Tomintoul. Dette er innenfor området Glenlivet og destilleriet går derfor noen ganger under navnet Tomintoul- Glenlivet. Denne praksisen har også vært tilfellet hos flere andre destillerier, men man må ikke tro at dette er en spesiell versjon fra destilleriet Glenlivet.

Tomintoul har et bredt utvalg av whiskyer og er en av de få i Speyside som gir ut peated varianter. På Vinmonopolet er det også da en av disse som er tilgjengelig for tiden. Den heter Peaty Tang og har ingen aldersbenevnelse, det har derimot whiskyen vi skal teste nå. Tomintoul 14 er omtrent midtveis i rekken og virker håndverksmessig lovende. 46% alkoholstyre, ufiltrert og naturlig farge.

Jeg tester en 5cl miniatyr som ble tappet 6. september 2012. 14-åringen er dessverre utilgjengelig både i Norge og Sverige for tiden.

Presentasjon:
Forseggjort design med bilde av en foss, kanskje det er Ballantruan, kilden som gir vann til whiskyproduksjonen? Tydelig merket med at det er naturlig farge og ufiltrert whisky. Tillitsvekkende at det er et salgsargument. Fargen på spriten er ganske lys, nesten som en hvitvin. Den virker ikke spesielt oljete i glasset, som er litt overraskende men det kan være at dette er en lett variant.

Lukt:
Veldig solid inntrykk av destillatet. Meget tydelig preg av malten, nesten som man skulle tro det var nymalt korn jeg hadde i glasset. Frisk sitronfrukt, bruspulver og skjærsminbusker i full blomst. Dette er noe for en vinterlei nordmann! Det er noe oppfriskende med en whisky som har så god sprit at fatet er mest til støtte. Jeg tenker noe second-fill bourbon, samtidig som det er noe nyhøvlet, frisk eik her også. Med noen dråper vann dukker stikkelsbær, revne gule epler, og nøtter opp samt en litt tyngre vaniljetone. Litt mer fat med vann, altså. Det kan tenkes at stor kompleksitet og utvikling er litt mye å kreve av en fjortenåring, og det er definitivt en mangel. Skal man imidlertid ha noe som gir bare positive assosiasjoner, er dette en meget god nese.

Smak:
Dette smaker som forventet ganske mye korn. Det er en blend som kaller seg ”The Cream of the Barley”. Det kunne Tomintoul 14 like gjerne gjort. Dette er maltfløte! Denne fløten har en frisk syrlighet fra sitronen, med peppervarme over tungen og knuste nellik, kanel og litt ingefær mot slutten. Finishen har litt mint over seg og selv om den er mild, er den meget tilfredstillende. Med vann blir whiskyen noe snerpete; krydderet blir definitivt mer kraftig og syrligheten spinner litt ut av kontroll. En svak tone av pålegget Banos mot slutten nå, og jeg er ingen fan. Dramatisk endring i negativ retning med vann, og anbefaler stor forsiktighet, her virker det som bare noen dråper var nok til å velte den herlige maltsmaken og den fine utviklingen på tungen. Tilfredstillende smak på denne whiskyen, men uten vann vel å merke.

Konklusjon:
Dette var som jeg påpekte underveis en velkommen opplevelse for en vinterlei nordmann. Dette er ikke en whisky som skal nytes med notatblokk og kritisk analyse, dette er en som man bør ha i skapet slik at man kan settes i en ønsket stemning. I dette tilfellet er stemningen høysommer; – en vandring langs modent korn og overmodne bærbusker. Slik sett anbefaler jeg Tomintoul 14, og håper den kan bli tilgjengelig i Norge og Sverige snart. Den kommer antakeligvis til å få en hyggelig pris, og da er det ikke noe mer å lure på egentlig.

81/100 

–  Anders

Tomintouls Nettside