Talisker 25 YO 2009

Mange år på fat er ikke alltid en god ting. I hvert fall ikke hvis man forventer en forbedret utgave av standardwhiskyen fra et destilleri man liker. 25 år på fat betyr sjelden at du får mer av alt du liker i den 10-12-15 år gamle standardtapningen. I noen tilfeller er whiskyen nesten ikke til å kjenne igjen, og dette er aller mest vanlig blant røykfylte whiskyer som f.eks. Talisker. Røyken har en tendens til å avta over tid på fatet, og man sitter igjen med en helt annen dram. Dette er ikke nødvendigvis en negativ ting, for både det fatene tilfører og det som gjemmer seg bak røyken kan være vel så bra. Hvis man vier whiskyen tid og oppmerksomhet kan den til og med være bedre. Så lenge man ser bort fra forventningene som nødvendigvis kommer av en destillerilogo, og gir man whiskyen en fair sjanse kan det til og med hende man ender opp med en ny favoritt fra destilleriet.

Denne utgaven av Talisker 25 ble tappet på flaske i 2009, og må ikke forveksles med senere eller tidligere utgaver. Det er selvsagt mange likheter mellom forkjellige tapninger, men de forskjellige årgangene smaker og lukter aldri det samme. En ting som skiller denne varianten fra de siste utgavene er at den holder fatstyrke på 54,8 %, noe produsentene har gått bort fra de siste årene. Litt mer “bang for the buck” altså, og med det litt mer smak og kompleksitet. Dette er en av 5862 flasker.

Presentasjon:
Den mørke fargen på glassflasken skaper forventninger om en whisky som ikke er tilsatt farge, og det ser ikke ut som noen har gått amok med karamellen her. Kobberaktig i fargen, cask strength, nydelig cling.

Lukt:
Lukten er relativt tørr, men samtidig fruktig, og med mengder av krydder og temperament i bakgrunnen. Nybakt eplekake, overmoden honningmelon, kanel, vanilje, nektariner og hermetiske pærer står for sødme og fruktighet. Det er også en god dose maltsukker her iblandet den kraftige kornlukten. I grunnen lukter det hele ganske landlig (eller bondegård om du vil), med preg av kornsilo, høy og et hint av kraftfôr. Man skulle kanskje trodd at kraftfôr ikke var en positiv referanse, men i dette tilfellet passer det faktisk. Taliskers signaturpreg av sort pepper og torvrøyk er selvfølgelig her også, men er på ingen måte de ledende luktene, og ligger mer subtilt i bakgrunnen. Med vann finner jeg nye preg av brent sukker og karamell, kalk, nori og honning. Lukten er blitt litt mer delikat. men det er fortsatt en tempramentsfull whisky.

Smak:
Smaken bygger seg relativt sakte opp i munnen, men når den først har begynt å vokse tar det lang tid før den roer seg ned. Havregryn med eplesyltetøy, limesorbet, byggmalt, salt, sort pepper, røyk, humle, furukvae, artisjokk, vaniljekrem, malteddik, tjære, stikkelsbær, paranøtter, tørket koriander, drueskall – balansen mellom søtt/salt/surt/bittert er god, og alle disse elementene får spillerom. Selv om dette er en whisky som går mer i retning av tørr og bitter enn søt er det akkurat nok sødme til å runde av kantene og gi whiskyen ekstra dybde. Røyken er så godt integrert at jeg til tider glemmer at den er der, men den er fortsatt en ekstemt viktig del av uttrykket der den ligger og lurer i bakgrunnen. Ettersmaken er forholdsvis maltdrevet og krydret, med en god del salt, pepper, tørkete grønne urter og noen flotte tanniner. Med vann blir både smaken og munnfølelsen mer fyldig. Nye preg av melne bananer, sesamfrø, ruccolasalat, appelsinskall og kullstøv gjør de thele enda mer krydret. Smaken har blitt knusktørr, noe som kler den naturlige sødmen og røyken (som har blitt hakket kraftigere) veldig bra. Tanninene blir enda kraftigere utover i ettersmaken, som også varer lenger enn den gjorde neat.

Konklusjon:
Dette er umisskjennelig Talisker, men sammenlignet med yngre tapninger går Talisker 25 i nye og spennende retninger. Der Talisker 10 er røff og rett på sak og 18 er delikat og sofistikert kjører denne tapningen av 25 på med et tørt, bittert, krydret og kompromissløst gårdspreg, med en flott smaksbredde. Uvanlig nok er den enda mer “in your face” enn tiåringen, men det kan ha vel så mye med alkoholvolumet å gjøre som fatene. Tanninene er tydelige men velbalanserte, og maltsmaken er merkelig nok enda kraftigere enn i tiåringen. En fantastisk whisky som kanskje ikke er like lettdrikkelig som Talisker 10, men som tar igjen med kompleksitet, rå kraft og en herlig bredde av smaker og lukter. Anbefales på det varmeste.

90/100

– Rasmus

Taliskers nettside