Tobermory 15 YO

For noen uker siden anmeldte vi Tobermory 10 her på Skotsk Taake. Den var lovende, men konklusjonen ble at den kunne hatt godt av mer tid. Den siste whiskyen vi skal ta for oss fra Tobermory i denne omgang er Tobermory 15. Den har i likhet med de andre whiskyene i hovedsak blitt lagret på fastlandet, men har blitt overført på tønner som har tidligere har inneholdt González Byass Oloroso sherry. Videre har den blitt ført tilbake til Isle of Mull hvor de har fått sitt siste år ”hjemme” på destilleriet. Jeg forventer en Tobermory med et langt mer tydelig preg av fat, og kanskje denne har funnet ”the sweet spot” for den litt røffe malten deres?

Den er ikke spesielt lett å få tak i Norge denne her, men er tilgjengelig til 857 SEK (juni 2014) i Sverige og større utsalg i utlandet. Selv plukket jeg opp denne i Praha i 2013.

Presentasjon:
Her spares det virkelig ikke på noe! Den leveres i en flott trekasse med profilen av Mull som ”kikkehull”. Inne i boksen får man et prospektkort fra Tobermory  havn og et slags brev fra destillerisjefen. Dette kan være en fin gave, eller en meget fancy fuglekasse etter at flasken er tom. Flasken er i mørkt glass og selve whiskyen er ufiltret og har en pen, naturlig farge. Den lager også disse uimotståelige, oljete gardinene i glasset.

Lukt:
Jeg kjenner umiddelbart at basisvaren er tilstede, men i større grad integrert enn i annen Tobermory. Godt smør, Freia Fruktnøtt, noe røyk, litt møbelpolish, svisker og Créme Brûlée. God vanilje og litt ingefær. Noe krydderier, som allehånde er også til stede.  Jeg får nesten litt assosiasjoner til en yngre Glenfarclas. En nydelig sherrynese så langt. Den tar vann fint og fruktnøtten har fått et trekk med karamell, og treverket kommer til syne med noen friske eikespon. Den var god uten vann, og kanskje enda bedre med litt vann i.

Smak:
I utgangspunktet litt søt og spritet, og den tørrlegger snart tungen. God munnfølelse. Den virker litt uforløst med noe ingefærsødme før ettersmaken som har litt kakaotørrhet, menthol og  pepper  slår inn. Jeg synes det kunne vært mer sødme her, og selv om den er god, balanserer den på grensen til litt mye eik. Hvor ble det av malten? Vann vil åpne litt frukter som appelsin, samtidig som bytter bort en del av fylden i munnfølelsen. Den er ikke fullt så tørr og bitter, men har beholdt en del av krydderet. Tyderligere maltsødme, litt demerarasukker og litt salt mot slutten nå. Gode smaker med litt vann, men ingenting du ikke finner i andre sherrytunge whiskyer.

Konklusjon: 
Er dette den beste offisielle tapningen av Tobermory på markedet? Et definitivt ja på det spørsmålet. Er det en god whisky? Et ja der også. De har funnet en etterlengtet «sweet spot», eller balanse i uttrykket. I alle fall med litt vann i. Er dette en whisky som fortjener å hylles blant de store? Egentlig ikke. Det er et teknisk sett et meget kompetent produkt, og  man kan  postulere at sherryfat er tingen for Tobermory. Den er helt på høyden med yngre Glenfarlcas fra Speyside , som er den type whisky det virker naturlig å sammenligne med og det er et pluss. Før jeg setter karakteren, bør det merkes at denne anmeldelsen ble skrevet etter å smakt fra en nyåpnet flaske. Det kan tenkes at jeg vil bli mer glad i denne etter å ha blitt enda bedre kjent med den.

81/100 

– Anders

Tobermorys hjemmeside.