Nikka from the Barrel

Det første dedikerte japanske whiskydestilleriet stod klart i 1923/1924, etter en årrekke med eksperimentering og småskalaproduksjon. Selv om det har vært produsert mye bra der siden da, er det spesielt i senere tid (først og fremst siden rundt årtusenskiftet) at japansk whisky har begynt å få den respekten den fortjener i den vestlige verden. Mange kjennere har fått smaken for det, og det skader nok heller ikke at boheme miljøer i kulturbyer som Berlin og Paris trykker denne brennevinssorten til sine bryst.

“Nikka Whisky from the Barrel” er en blended whisky, komponert av Nikka-konsernet, som forøvrig eier et dediktert maltwhiskydestillerier i Japan (Yoichi) og et destilleri som produserer både maltwhisky og grain whisky (Miyagikyo). Det er nok grunn til å tro at selskapets egne destillerier står for mye av innholdet her (og det er gode muligheter for at at de står for hele), men jeg har ikke vært i stand til å finne en 100 % bekreftelse på at de ikke benytter seg av andre japanske whiskyer også. Whiskyene blir, etter grunnleggende fatlagring og blanding, tappet videre på eikefat, slik at de forskjellige andelene skal få anledning til å harmonisere med hverandre, samtidig som de samhandler med fatet.

Nikka eier også et skotsk maltwhiskydestilleri (Ben Nevis).

Presentasjon:
En koselig liten (50cl) medisinflaske med praktisk skrukork (som viser seg å ikke være fullt så praktisk når man skal skjenke seg et glass, og oppdager at flaskeformen kunne vært mer gjennomtenkt). Min utgave var også i en fancy pappboks, men den kommer både med og uten. Relativt mørk brun blendfarge her, så jeg regner med at whiskyen er tilsatt farge. Solid pluss for 51,4 % alkohol og helt ok cling.

Lukt:
En ganske søtlig og heftig start, preget av knekk, mørk karamell, gule epler og eiketaniner. Alkoholen og hovednotene skjuler litt av helheten i starten, men slipper etter hvert frem preg av granateple, kiwi, ananas, lysere karamell, vanilje og vørterkake. Lenger bak finner jeg også litt dampet artisjokk og litt gummi. Vann tilfører et visst medisinpreg (eller kanskje heller sykehuslukt) og demper bitterheten noe. Av nye lukter finner jeg preg av Scotch tape (ikke til å forveksle med Scotch Whisky), samt noe bakenforliggen frukt – honningmelon, gule plommer og Schweppes Grape Soda.

Smak:
En kombinasjon av bitterhet og sirupslignende sødme. Eik og eikenøtter, limeskall og bakesirup. Malten slipper til i rykk og napp, men de korte besøkene jeg får av den er særdeles hyggelige. Mer av det takk! Artisjokkene er der i smaken også, samt litt ferskt gress, lakrisrot og bladpersille. En bra start, men dette blir en anelse for bittert og preget av ung eik. Så det var vann denne whiskyen trengte… Plutselig ble alt søtere og friskere. Eiken blir behageligere, og det kommer til noen trivelige syrlige smaker i form av sitrondrops, sitronmelisse og hvit rips. De tropiske fruktene kommer også frem i smaken nå, først og fremst ananas. Snev av bjørkeløv, litt marshmallows og friterte bananer. Eiken er fortsatt kraftig, men balanseres betraktelig bedre enn den gjorde bar.

Konklusjon:
Dette er en god whisky, særlig etter en skvett vann. Det finnes ingen tvil om at den har særpreg i hvert fall. Eiken er kanskje en anelse for kraftig og bitter til å stå helt i stil til resten av smakene, men samtidig fungerer den kraftige smaken ganske så bra. Jeg kan ikke annet enn å applaudere det høye alkoholvolumet, og stundene når de tropiske fruktene får fritt spillerom sammen med eiken koser jeg meg virkelig. Den gode maltsmaken trekker også opp, selv om man kunne ønske seg enda litt mer av den.

82/100

– Rasmus

Nikkas nettside