Blair Athol Provenance 12 YO, 1999

Det er ikke alt for lenge siden vi anmeldte noe fra Blair Athol her på siden, men redaksjonen i Skotsk Taake har siden den gang besøkt destilleriet i påsken 2014. Vi har slik sett fått mulighet til å bli litt mer kjent med destilleriet. Vi lærte f.eks at gjæringstiden på 52 timer, som regnes som relativ kort, bidrar mye til at vi får den gode kryddersmaken. Det var også interessant å vite at de kun benytter first-fill fat til lagring av deres sinlge malt. Spesielt morsomt var det å smake på et bourbonfat fra 1986. Jeg kan hilse og si at det var det selvsagte høydepunktet på turen! Vi kan også betrygge eventuelt bekymrede lesere at, selv om oteren fortsatt observeres i bekken sin ved destilleriet, har det ennå ikke blitt observert oterlort i whiskyen (vi spurte!).

Nå er det ikke noe fra destilleriet som skal anmeldes her, men en single cask fra Douglas Laing. Dette er en tapning av Blair Athol destillert i 1999 og lagret 12 år på et first-fill sherryfat.

Presentasjon:
Der enkelte independents kan ha litt kjedelig innpakning, har Douglas Laing laget et lite smykke av en 20cl ”hip flask”. De fire årstidene og deres betydning for whisky er presentert poetisk i små vignetter. Bak står historien om Douglas McGibbon og generelle tips ment for de som ikke er så erfarne med maltwhisky. Det hele fremstår som noe man lett kan gi bort i gave. Jeg setter for min del setter også veldig stor pris på at whiskyen har sin naturlige, lyse farge og er ufiltrert. Noe som gjør i denne Blair Atholens tilfelle en uvanlig lys og fet whisky i glasset. Den blir også veldig uklar med vann.

Lukt:
Duften av malt er så klar og ren at man nesten skulle tro man sto i rommet med maltkvernen! Dessverre er den litt ”spritete”, men synes ikke det er plagsomt. Fruktigheten er meget god, friske påskeappelsiner og noe pære. Fatet har gitt et umiskjennelig preg av julekake med sukat som jeg har kjent i Blair Athol før. Her er det umiddelbart mer subtilt og etter litt uvikling i glasset gir det rom for en løfterik floral duft. Mulig det er syrin eller skjærsmin. Vann får frem mer preg av kornet, og jeg vil si at ristet brød er den tydeligste assosiasjoner her. Engasjerende nese, om enn litt mangelfull hva kompleksitet angår. Uansett, fint fat og fin whisky.

Smak:
Den er i utgangspunktet ganske så ”smooth”, men krydderet begynner imidlertid ganske kjapt på tungen og det hele er ganske tørt og bittert før en søtere maltfinish. Smaksbildet er preget av brent toast, appelsinmarmelade, og et lite snev av kanel, og en litt tørr sherry. Fornøyelig, men ingen Rubiks kube hva kompleksitet angår. Frisk sitrus i finishen. I likhet med nesen blir det mer melent og kornaktig med vann, kornmokjeks og maltekstrakt er tydeligere nå. Gress og sitronte mot slutten. Den klarer ikke helt å stå på egne ben i smaksmessig. Kanskje det er fordi jeg vet hvor pent dette kunne bli med noen år til på fatet, men synes uansett det hele blir litt begrenset.

Konklusjon:
Innholdsmessig er dette en litt over gjennomsnittet god whisky, som hvis det ikke hadde vært for prisen ville vært å finne i fiskevesten utover sommeren. Den er en fin tolvåring uten den store kompleksiteten, men en god representant for destilleriets kvaliteter. Den koster for tiden 239kr på polet for 20cl, noe som gir en litt stiv literspris. Siden Blair Athol er relativt sjelden kost, synes jeg den er verdt å sjekke ut for referansens skyld. Den er også ute av sortimentet og kun tilgjengelig enkelte pol,. Blair Ahtol 1999 12YO Provenance er derfor en relativt ekslusiv og pen gave. En gave jeg kunne tenkt meg er allikevel en 28 år gammel bourbonlagret single cask, om ikke hele fatet…

76/100

– Anders

 Douglas Laings hjemmeside.