Glen Scotia Single Cask 1999 – 2007, American Oak

For de fleste vil området Campbeltown være synonymt med Springbank, og det er jo ikke så rart når de har ansvaret for single malt helt i toppsjiktet. I nyere tid har Glengyle kommet tilbake fra de døde med den unge Kilkerran på markedet. Det er allikevel et lite destilleri som fortsatt ligger litt under radaren, men som bidrar med litt bredde i utvalget fra Campbeltown. Møt Glen Scotia:

Glen Scotia er et lite destilleri som har holdt det gående siden 1832. Historien siden da har vært turbulent, men destilleriet drives i dag av Loch Lomond distillery. De har i dag tre ansatte som holder produksjonen på ca. 250 000 liter i året i gang. De siste årene har de holdt seg til en standardisert tolvåring, og en håndfull single cask tapninger. Fra og med i år kommer de til å utvide til tapninger på 10, 16, 18 og 21 år som standard. Alle skal holde 46% alkohol. Dette er gode nyheter, men når det er  sagt er dette ikke et destilleri som kommer til å vinne noen priser i markedsføring hvis man skal dømme etter hjemmesiden deres. Det er imidlertid smaken vi er opptatt av her, og whiskyen vi skal ta for oss er en single cask.

Denne tapningen av Glen Scotia American Oak Cask no. 78 kommer fra flaske nr. 298 av 345. Den ble destillert  31. Mai 1999 og tappet 24. april 2007. Som navnet tilsier er det amerikansk eik, en vedtype med brede årringer som gjør at spriten vil trenge godt inn i treverket og gi fra seg mye smak. Nesten 8 år skulle være tilstrekkelig for å oppnå en god modenhet på whiskyen.

Presentasjon:
Flasken er i klart glass og etiketten er et gjennomsiktig klistremerke. Det er rikelig med informasjon om fat, tapning og lagringstiden som seg hør og bør med en single cask whisky. Whiskyen er ikke tilsatt farge og den er ikke kjølefiltrert. Den har et fint cling og fargen er lys og fin.

Lukt:
Jeg kjenner umiddelbart en fruktkurv med epler og banan, og en spennende tone av solbær samt fudgekaramell. Jeg kjenner også grov brøddeig,  og mer typiske bourbontoner som  kokos, vanilje og noe kamfer. Fatet skinner virkelig igjennom uten vann. Vann gir mer syrlighet med sitrus, og et sjøpreg som kjemper om oppmersksomheten med vaniljen. En god nese, som fortoner seg som noe som kunne vært en unpeated Laphroaig.

Smak:
Relativt mild maltsødme men ikke overveldende, tydelig eik- kanskje litt i overkant mye eik og den føles litt kompakt og rar i munnen. Jeg vil si den har en voksaktig munnfølelse. Jeg får også et pepperotstikk i munnhulen. Noe saltsmak. Tørr mot slutten.Vann gjør den litt mer dvask og jeg synes det var litt unødvendig. Den faller litt sammen, jeg kjenner en litt spesiell smak av  kålrot, men den bevarer eiketørrheten mot slutten. Ettersmaken har relativt god lengde og har et krydret preg og noe anis. Ingen stor kompleksitet i smaken på denne whiskyen altså, men den har definitivt personlighet.

Konklusjon:
Dette er en ganske god whisky, som lukter godt. Den byr ikke på så veldig mye utover en tydelig smak av fatet når man drikker den. Det var moro i sin tid å komme over en single cask til ca. 600kr. Nå er den dessverre utsolgt. Jeg vil oppmuntre den interesserte leser til å være på utkikk etter slike tapninger. De kan gi mye lærdom om fatmodning og ikke minst destillerikarakter. Dette er den eneste Glen Scotia jeg har smakt til dags dato, og jeg kommer til å forbinde den med frisk fruktighet og et aldri så lite sjøpreg. Siden de satser bredere fra og med i år, kommer i hvert fall jeg til å være på utkikk etter mer fra Glen Scotia.

74/100

– Anders

Glen Scotia sin hjemmeside