Clynelish 14 YO

Dette er en sjelden whisky å se offisielle utgaver av  i utvalget på Vinmonopolet. Jeg var heldig og kom over noen i fjor, og kjøpte den på rykte alene. For de har et godt rykte, Clynelish, og noe av dette kommer kanskje fra assosiasjonen med Brora. Destilleriet som kaller seg Clynelish i dag ble bygget i 1967, men navnet er eldre. Det gamle Clynelish-destilleriet ble opprinnelig bygget i 1819, og har siden i hvert fall 1860-tallet i hovedsak produsert malt som skal gå i blends. Men noe skjedde på slutten av sekstitallet. Port Ellen på Islay kunne ikke møte etterspørselen etter whisky med torvrøyk, og produksjonen fortsatte i det gamle destilleriet. Siden nybygget hadde fått navnet Clynelish, byttet det gamle til Brora etter småbyen som ligger i nærheten. Brora har siden blitt nedlagt og Clynelish bruker kun lagerbygningene nå til dags. Skotsk Taake var nylig og besøkte Clynelish nord-øst i Skottland, og de to destilleriene ligger så og si klint inntil hverandre. Mens det ene ser moderne ut, er det andre et sprukkent kråkeslott. Vi kommer tilbake til Brora senere, en whisky som er svært ettertraktet blant entusiaster og koster deretter.

Clynelish har en langt hyggeligere pris, men er sjelden å se, ihvertfall her til lands. Dette har nok noe med at kun 1% av produksjonen går til malts, men forhåpentligvis kan den økte populariteten til malt whisky generelt åpne dette markedet for mer Clynelish. 1% er fortsatt 42000 liter, så det er allikevel et visst nivå på produksjonen. Skal man få tak i den, er nok diverse utsalg i Skottland det sikreste stedet. Jeg er alltid litt spent når jeg skal prøve whisky fra destillerier jeg har besøkt, fordi man gjerne får et litt mer taktilt forhold til destillerikarakteren. Har du vært på Islay og sett bølgene slå mot veggen hos Laphroaig, da blir du ikke overrasket over litt smak av Atlanterhavet! Clynelish ligger i et flott landskap med relativt høye fjell hvor rovfugler svever, og i øst ligger nordsjøen med alle sine oljeplattformer. Et sted i krattet jager den skotske villkatten som er avbildet på etiketten til Clynelish 14. Nok drømming, hva smaker nå da denne malten?

Utseende:
Fargen er justert med karamell dessverre, men det ser ikke ut som de har tatt helt av. Den virker fortsatt naturlig og innbydende. Det virker fyldig i glasset med god cling. Det er ikke godt og si om den er filtrert, men jeg er villig til å tro det da det ikke skjer så mye etter at jeg tilsetter kaldt vann.

Lukt:
En mild og søt duft av sherry kommer umiddelbart. Jeg kjenner plommer og moden ananas. Svakt preg av røyk og vanilje. Jeg opplever lukten som godt integrert. Med vann blir frukten mer som grønne pærer og jeg kjenner honning, hvit pepper og et hint av sjø. Etter litt videre lufting kjenner jeg også et ganske tydelig preg av fløte, eller snarere den litt kalkaktige lukten man kjenner på melken. En meget god nese!

Smak:
God munnfylde, fin og avrundet og glatt glir den over tungen. En god blanding salt og krydder til å begynne med, og en noe bitrere avtoning mot en ganske stille finish. Jeg kjenner en ganske utpreget søt smak fra malten, og søte sitrusfrukter som mandarin. Med vann blir den noe mer syrlig og jeg kjenner et klart preg av grønne pærer, og mot slutten mer byggmalt, svak torvrøyk og mer mandarin.  Ettersmaken som er av middels lengde har lakris og er litt halvtørr. Jeg synes ettersmaken kommer litt brått, og har egentlig umiddelbart lyst til å ta en slurk til. Det er også interessant hvor god sammenheng det er mellom smak og lukt i denne whiskyen.

Konklusjon:
Maltpreget er ganske tydelig og det er vel dette Vinmonopolet mener med «råvarepreg». Jeg synes dette er et ganske meningsløst begrep i whiskyforstand. Alle skotske whiskyers råvarer er kun tre ting; vann, gjær og byggmalt. Man kan sikkert diskutere om det har noe å si hvilken byggsort destilleriet bruker, om det er Optic eller Golden Promise, men dette handler nok mer om proteininnhold, resistens mot meldugg, og hvor mye malt man får ut av avlingen. Når man sier at whiskyen har råvarepreg sier man egentlig at den smaker byggmalt. Det som gir whiskyen karakter er,  etter min mening, alle variablene som spiller inn i både destillasjonen og fatmodningen. Man kan gjerne bruke vinutrykket «terroir». Det er nettopp det som gjør Clynelish 14 så fornøyelig på tungen, når man kjenner de lette, søte frukttonene av mandariner fra esterne i destillatet i samspill med en frisk smak av sjø fra luften som fatene har pustet i. Dette gir den også en viss grad av kompleksistet. Kompleksiteten til Clynelish 14 kommer mer til sin rett med vann, synes jeg. Til slutt vil jeg si at jeg opplever Clynelish 14 som en meget pen whisky. Det er ingen usmak på den, og den er svært lettdrikkelig. Den er ikke verdens mest komplekse whisky, og jeg tenker at denne passer veldig godt hvis man har lyst til å ta mer enn én dram. Når man skal sette karakter på denne vil jeg vise at den er god, samtidig når den ikke de store høyder da den fortsatt er en trygg sedan der jeg kunne tenkt meg en sportsbil. Hva den siste setningen betyr, kan sikkert en halv flaske Clynelish forklare.

83/100

– Anders

Clynelish sin hjemmeside.