Dalwhinnie 15 YO

Whisky er i mange kretser kjent som en krass og brutal drikk – bare se hvor mange grimaser folk skjærer når de drikker det på film. Om disse menneskene er pyser eller ikke skal jeg ikke uttale meg om. Kanskje de drikker dårlig whisky? Det er imidlertid liten tvil om at noen whiskyer er sintere enn andre. Dalwhinnie 15yrs kan knapt sies å bli profilert som en sint whisky. Destilleriet kaller whiskyen «The Gentle Spirit», det står sågar med store bokstaver på flasken. Er dette en riktig betegnelse, eller prøver Dalwhinnie med sin 15 år gamle whisky å lure pyser til å prøve aggressive greier?

Dalwhinnie 15yrs er en god gammel favoritt. Faktisk var dette en av de første maltwhiskyene jeg prøvde, og et viktig ledd i min whiskyinteresse. I likhet med Oban 14yrs har jeg kommet tilbake til denne whiskyen med ujevne mellomrom i årene siden, men ikke på langt nær like ofte. Jeg har alltid sett på dette som en god whisky, men det er lenge siden sist jeg faktisk kjøpte en flaske av den. Dette er med andre ord en slags back-to-basics anmeldelse for min del.

Dalwhinnie er det destilleriet i Skottland som ligger nest høyest over havet, på 327 meter. Ikke akkurat en imponerende høyde for oss nordmenn, men slett ikke verst for et såpass flatt land som Skottland. Det som kanskje er mer interessant er at gjennomsnittstemperaturene ved destilleriet er forholdsvis lave, noe som naturlig nok har en viss effekt på whiskyen herfra. En annen finurlighet er at Dalwhinnie benytter seg av såkalte «worm tubs», noe de deler med kun et titalls andre destillerier (se Glen Elgin 12yrs for mer info om worm tubs og anmeldelse av en annen whisky som bruker denne metoden).

Presentasjon:
Relativt lys og klar, men med en utpreget brunfarge. Det står ingen ting om fargestoff på flasken, men mtp at den har ligget på fat i 15 år kan ting tyde på at fargen faktisk er ekte, eller ihvertfall ikke tuklet for mye med. Jeg ser ingen tegn til mist, så den er nok kjølefiltrert.

Lukt:
Neat blir man møtt med tydelig og fyldig fudge, som balanseres mot en frisk og fruktig lukt, først og fremst av grønn pære, men også noe søt mandarin. Jeg plukker også opp preg av vanilje, marsipan og lynghonning i starten. Maltpreget ligger, som det ofte gjør, helt bakerst, men til tross for at det er relativt subtilt opplever jeg at det har en veldig tydelig, og litt tørr, byggkarakter. Jeg finner også et floralt preg som jeg sliter litt med å plassere, blant annet fordi detaljene blir litt visket bort av fruktnotene (jeg har lyst til å si rosevann og markblomster). Med litt vann fortsetter pære og fudge å bære hovedpreget, som også får hjelp av en tydelig peppermyntenote. Jeg finner nå også en del søt lakris, litt hvit pepper, tørr bjørkenever, kirsebær og fortsatt litt søt mandarin.

Smak:
Neat begynner Dalwhinnie 15yrs med en smak som er litt syrligere enn lukten. Jeg finner fortsatt mye grønn pære og fudge, samt en del lynghonning. Samtidig dukker det opp preg av lime, vaniljekrem og lønnesirup, samt litt kardemomme og nellik. Munnfølelsen er overraskende lett og frisk til en 15 år gammel maltwhisky å være, og den virker også relativt lett i glasset, med lite cling. Når man tilsetter vann forsvinner munnfylden i enda større grad, selv med et par små teskjeer. Smakene harmoniserer imidlertid godt med vann, og man får relativt likebyrdige preg av pære, lakris og lynghonning. Finishen styres først og fremst av vanilje, kakao og malt, som alle tre får større innflytelse over smaken med tid. Bak pæresmaken plukker jeg nå også opp et svakt preg av røde epler, og det hele krydres med litt kanel og hvit pepper.

Konklusjon:
Dette er en snill og rund whisky som fint kan serveres sammen med en dessert eller til kaffen etter et tungt måltid. En lett og sommerlig whisky med en søt og fruktig smak. Her ligger dessverre også litt av whiskyens begrensning: Selv om jeg liker smaken synes jeg rett og slett det blir litt for lett, pent og pyntelig. Når jeg drikker en søt highlander foretrekker jeg litt et litt mer oljete og fyldig preg. Samtidig er det noe som heter «alt til sitt bruk», og siden dette tross alt er en godt sammensatt whisky uten noen utpreget negative sider har jeg ingen problemer med å anbefale den. Dalwhinnie kan altså fortsette å skrive «The Gentle Spirit» på flasken, med god samvittighet.

75/100

– Rasmus

Dalwhinnies nettside