Old Pulteney 21 YO

Vi har tidligere anmeldt standardutgaven fra destilleriet, Old Pulteney 12, som ikke helt imponerte selv om den har et særpreg som langt på vei vil forsvare et kjøp. Da jeg var i Skottland i påsken 2012 hadde flyplassbutikken kampanje på Old Pulteney. Da fikk jeg prøve smaksprøver av travel exclusive-versjonen av tolvåringen, som viste at noen få prosentpoeng ekstra alkoholvolum løftet den mange hakk. Videre prøvde jeg syttenåringen som med sine sherrytoner var meget fornøyelig. Jeg bet på agnet og gikk for 21-åringen, og det at den ble kåret til ”World’s best Whisky” med hele 97.5 poeng av Jim Murray var heller ikke et dårlig argument.

I likhet med den tidligere anmeldelsen må jeg igjen nevne innpakningen, den er rett og slett nydelig! Den er i og for seg den samme som de andre, men denne har en grønn boks. Det er nok i motorrommet på denne skuta de største forskjellene er. Old Pulteney 21 er presumptivt ment for et mer sofistikert marked enn standardutgaven, og et eksempel på det er at det er tydelig markert at den ikke er kjølefiltret. Den holder også et alkoholvolum på 46%, som er nok et tegn på kvalitet. Den er lagret på ex-bourbonfat og Fino-sherryfat, og i følge hjemmesiden er det interessant nok amerikansk eik også i sistnevnte. Dette skulle tilsi en sjødyktig malt, og det blir spennende å se om hvor mye den skiller seg fra tolvåringen.

Presentasjon:
En flott bronsebrun farge. Den virker ganske tyktflytende i glasset. Tåken drar seg til når jeg tilsetter vann, hvilket skulle tilsi at den er ufiltrert.

Lukt:

Det første som slår meg er et tydelig preg av eik, og det burde vel man forvente etter over tyve år på fat. Deretter et lag tørr sjøluft som ligger som en dis over fruktaromaen jeg kjenner igjen fra tolvåringen. Det at man allerede begynner å omtale den i lyriske vendinger, bør vel tale til whiskyens fordel? Det fristende å trekke floskelen ”elegant” opp av hatten, men begrenser meg til å si at dette er en flottere skute enn den yngre og uvørne varianten. Etter litt lufting begynner sherrytonene å melde seg, og hvilken sherry! En flott, vårlig floral duft som jeg synes passer veldig godt sammen med det tidligere nevnte preget av eik. Jeg kjenner også vanilje og pærer som har ligget i søt lake. Vann åpner opp mer av sødmen som jeg vil si minner om smørbukkarameller.

Smak:

Glir meget lett over tungen, og har både søtt og salt i seg. Jeg opplever sherryen litt i tørreste laget og forventer en forandring etter litt vann. Mot slutten tenker jeg litt på jaffakaker, hvis disse skulle være trukket av svært mørk sjokolade.

Etter å ha tilsatt litt vann er finishen er fortsatt tørr, men nå er den langt snillere. Det er den samme tørrheten man kan oppleve etter å ha spist valnøtter, og selv om de har brukt finosherry, kan dette preget like gjerne være fra selve tørrheten i veden. Dette er en whisky man sitter igjen med en god følelse av når man har tatt noen slurker.

Konklusjon:

Hva har jeg lært? Dette er en veldig god whisky, det er ingen tvil om det. Nesen er nesten uslåelig, og den er svært kompleks. Ettersmaken har litt å gå på, men jeg synes tørrheten er godt integrert med de øvrige smakene. Den burde definitivt komme til Norge, uansett utgave egentlig, og Jim Murray er inne på noe. Nå er imidlertid smak til syvende og sist en subjektiv størrelse, og selv om det er hyggelig for Old Pulteney at de rasker med seg 97.5 poeng, benytter Skotsk Taake seg av sin egen skala. Jeg ønsker å markere at dette er som nevnt en veldig god whisky, samtidig er ikke dette en dram som gir meg ny hårsveis, og det kan godt hende jeg ville tatt med f.eks. Ardbegs Airigh Nam Beist ut av et brennende hus før denne.

91/100

– Anders

Old Pulteneys hjemmeside.