Penderyn Madeira Finish

Jeg er alltid litt ekstra spent når jeg skal prøve en whisky som har ligget på madeira- eller portvinsfat. Både fordi jeg er glad i portvin og madeira, og fordi jeg har hatt veldig gode erfaringer med whisky som har vært lagret på denne typen fat. Andre whiskyer som kan anbefales fra madeira- eller portvinsfat er: Springbank –  Madeira Wood, The Balvenie – 21yrs Portwood, Glenmorangie – Quinta Ruban og tildels Amrut – Fusion. Forhåpentligvis kommer jeg tilbake til alle disse senere.

En annen ting som gjør Penderyn spennende er at den kommer fra Wales, et land som ikke er spesielt kjent for å produsere whisky. Samtidig er det all grunn til å forvente god whisky fra Wales, med

tanke på den korte avstanden til Skottland og Irland. Jeg plukket opp utgaven jeg testet på en 5cl flaske i en whiskybutikk på “The Royal Mile” i Edinburgh. Helflasken selges forøvrig på Vinmonopolet.

Presentasjon:
Klar og forholdsvis lys farge, som heller mer mot brun enn gul. Whiskyen har først og fremst ligget på bourbon-fat, og bare fått en finish på madeirawood, noe som gjør at jeg mistenker denne for å være tilsatt karamell for farge. Den synes også å være kjølefiltrert.

Lukt:
Neat plukker jeg opp blå plomme, fersken, vaniljekrem, sort pepper, turkish delight og en svak note av lime. I tillegg får jeg en relativt kraftig note av syntetisk godteri (vingummi). Når jeg tilsetter vann demper ferskenlukten seg litt, mens lukten av turkish delight og vingummi nesten blir borte (heldigvis). Vaniljekrem, marsipan og kardemomme bærer lukten sammen med fersken, og det kommer et svakt preg av vått treverk. Jeg aner også en lukt som kan minne om madeira helt bakerst, men det er mulig hjernen min blir lurt av etiketten på flasken akkurat her.

Smak:
Intens ferskensmak, samt sort pepper, turkish delight, eucalyptus, oregano og tørr malt. Smaken er skuffende krass, og jeg må innrømme at jeg ikke ville gjettet at dette var en madeirawood hvis jeg ikke hadde visst det. Neat minner smaken mer om en irsk whisky som har ligget på sherryfat. Når jeg tilsetter litt vann smaker whiskyen fersken, fersken og fersken. I tillegg kjenner jeg fortsatt turkish delight og oregano. Tørrheten når jeg tilsetter vann endrer litt karakter, og minner nå mer om en kraftig vermouth enn sherry. Mer vann fører til litt utvisking av smaken og en litt emmen sødme i starten, som minner om suketter. Jeg merker også tendenser til sitron i finishen.

Konklusjon:
Lukten blir bedre med mer vann, mens smaken blir både svakere og mer endimensjonal. Min konklusjon er at den ikke klarer å være det den prøver å være; nemlig en whisky med madeirapreg. Det den er, er en whisky med mange likhetstrekk med irsk whisky, men heller ikke dette klarer den spesielt godt. Jeg har smakt vondere whiskyer, men denne fremstår for meg som dårlig balansert, og helt unødvendig. Med mindre det var noe galt med batchen prøveflasken min kom fra kan jeg ikke anbefale noen å kjøpe denne whiskyen. Jeg vet ihvertfall at jeg ikke kommer til å bruke penger på en ny smaksprøve (jeg ville imidlertid gitt den en ny sjanse hvis jeg fikk den gratis). Dette betyr ikke at jeg har gitt opp Penderyn som destilleri, men akkurat Madeira Finishen deres klarer jeg meg fint uten. Uansett ønsker jeg Penderyn lykke til videre. Whiskyen har slått an i flere kretser, og hvis dette hjelper dem med å få bedre ressurser håper jeg de klarer å lage en bedre madeirawood i fremtiden.

37/100

– Rasmus

Penderyns hjemmeside