Old Pulteney 12 YO
Mitt første møte med et destilleri fra Wick langt mot nord i Skottland. Det ble et maritimt møte i flau vind hvor Bourbonlagring og et hint om fremtidig storhet gjorde seg gjeldende.
Nosinginfo
| Type | Single Malt |
| Alkoholvolum | 40 % |
| Land | Skottland |
| Distrikt | Highlands |
| Destilleri | Old Pulteney |
| Utgiver | Old Pulteney |
Jeg kjøpte denne fordi jeg ble interessert etter gode anmeldelser hos Ralfystuff og at jeg leste at 21-åringen deres ble kåret til «World Whisky of the Year» i Jim Murrays 2012 Whisky Bible Awards. Siden 21-åringen ikke står til bestilling på Vinmonopolet i Norge, så kan den være aktuell for kjøp i Skottland, men ikke uten forkunnskaper. Nå viser det seg at de fører Old Pulteney i Sverige og denne uken fikk jeg mulighet til en liten svipptur over grensen (let’s face it- it’s cheap). Selv om det er innholdet i flasken som alltid er viktigst, så vil jeg kommentere utseende på flasken og boksen. De kaller seg «The Maritime Malt» og den kjører de fullt ut. Boksen har et gammeldags sjøkart på innsiden som viser North West Highlands og innløpet til hjembyen Wick. Selve flasken er et smykke! Halsen er formet som en potstill og støpt inn i bunnen er det en kompassrose. På siden er det trykkt en fiskeskute. Når du ser på logosiden av flasken blir den forstørret, og du får nesten en 3D-effekt med skuta seilende i en sjø av Whisky. Fiffig! Klukkelyden når du heller fra den særegne halsen er helt ubetalelig. Veldig godt førsteinntrykk, rett og slett. Som halvt hvasserlending så kjenner jeg håpet om at den definitive hyttewhiskyen kanskje er funnet.
All historikken på boksen gidder jeg ikke gjengi her, for det kan man lese andre steder, men kort fortalt så er det et relativt gammelt destilleri fra byen Wick langt mot nord på fastlandet. De passer også på å nevne at wash still’en ikke har den typiske svanehalsen, og at dette er gjengitt i designet på flasken. I likhet med the holy trinity sør på Islay så er sjøluft en viktig del av modningsprosessen.
Presentasjon:
Karamellfarget aka E150, aka dark amber. Ser ikke noe til den rosa tonen som var lovet, men jeg har ikke så god belysning i hjemmet. Ikke spesielt oljete preg eller «trege dråper» i glasset.
Old Pulteney 12
Lukt:
Lot den hvile litt i glasset før jeg begynte å lukte. Førsteinntrykket er at det er et kvalitetsdestillat. Jeg synes den har en utpreget søt duft, mer frukt enn blomster. Fyldig bourbonvanilje. Fruktigheten minner om plommesyltetøy, tørkede aprikos og hermetisert fersken. Der er også et fint innslag av mandler. Det er også et friskt innslag av sjø og malten kommer fint frem. Vann løfter frem mer vanilje, men også et lite blaff røyk. En relativt enkel nese, men fin balanse mellom fat og destillat. Old Pulteney gjør amerikansk eik på en fin måte.
Smak:
Søt og god. Munnfølelsen er ganske lett. Den er betraktelig fatdrevet i smaksbildet og den har maritimt preg som harmonerer fint. Den har vaniljekrem, appelsinsjokolade og mot slutten et krydret preg. Den kan tross 40% ta imot litt vann. Den henter frem mer av malten i ettersmaken. Ettersmaken har en grei lengde, og man blir tørr i munnen. Svak smak av anis/lakris etterhvert. Igjen, en god whisky som ikke har verdens bredeste repertoar, men det den har, gjør den i gjengjeld veldig bra.
Konklusjon: En grei introduksjon til et spennende destilleri. Hvis man lurer på om det faktisk kan lukte sjø av whisky bør man sjekke ut Old Pulteney. Litt høyere alkoholprosent ville nok hjulpet whiskyen, men dette holder i denne prisklassen. Jeg er litt usikker på om den burde hatt enda mer saltsmak faktisk. Jeg har veldig lyst til å bli glad i Old Pulteney på grunn av estetikken og statusen som outsider. Hvis anledningen byr seg vil jeg prøve andre uttrykk i rekken deres.
69/100
– Anders