Rittenhouse Rye, Bottled in Bond

På den annen side endrer ting seg over tid. Amerikanerne lanserer det ene gode mikrobryggeriet etter det andre og vi ser økt bevegelse på maltwhiskyfronten over dammen. Bourbonfat er også hyppig brukt til lagring av maltwhisky, og etter å ha smakt den ene glimrende bourbonfatlagrede maltwhiskyen etter den andre begynner man å få en følelse av at amerikansk whiskey har mer for seg enn man kanskje trodde. Dessuten er det store kvalitetsforskjeller blandt amerikanske whiskyer, og det er nok litt urettferdig å basere fordommene sine på noen av de mest tilgjengelige. Da er det bare en ting å gjøre: Prøve flere amerikanske whiskeyer.

Jeg har valgt å begynne med Rittenhouse Straight Rye Whiskey. Generøst nok gir destilleriet en del informasjon på flasken for de som kjenner til amerikanske whiskeybetegnelser (eller har tilgang til google). Betegnelsen «rye whiskey» betyr at minst 51% av mesket er rug. For å få betegnelsen «straight rye whiskey» må den videre være lagret minst 2 år på eikefat. Siden denne i tillegg er «bottled in bond» må den være lagret minst 4 år. For å få betegnelsen «bottled in bond» må mesket komme fra et destilleri og én destillering. Mitt hovedspørsmål, i tillegg til smak og lukt er egentlig hvorvidt amerikansk whiskey produsert på rug skiller seg markant fra mais (som man vanligvis bruker mest av på den andre siden av dammen).

Selv om amerikansk whiskey vanligvis serveres i en tumbler med isbiter eller i whiskydrinker som for eksempel Old Fashioned, har jeg gått frem på samme måte som jeg ville gjort med en single malt; altså med vann og i et tulipanformet glass. Forøvrig skriver dette merket «whisky» uten «e», men siden den er amerikansk skriver jeg det med «e» i anmeldelsen.

Presentasjon:
Blank brunfarge med litt partiker. Partiklene stammer antakelig fra innsiden av eikefatene, som er brent.

Lukt:
Ikke overraskende begynner dette med klassiske bourbontoner av banankrem og mais, men allerede fra start merker jeg flere spennende lukter. Hovedpreget er søtt, men mindre søtt enn de fleste bourbons jeg har prøvd. Jeg plukker opp mandler, vaniljesukker, stikkelsbær, gullregn, syriner og anis. Det er også et svakt kjemisk preg på lukten, som kan minne litt om jif vindusspray, men for å være helt ærlig harmoniserer dette relativt godt med resten. Det er også et tørt bakenforliggende preg som kan minne litt om noen whiskyer med sherryfinish, men som jeg mistenker for å komme fra ruget (det er ikke lov å gjenbruke fat fra andre produkter i den amerikanske whiskeyindustrien, så det er selvsagt ingen sherry i Rittenhouse Straight Rye Whisky).

Med litt vann finner jeg relativt markante preg av søt lakris, valmuefrø, vanilje, marsipan og spearmint. Preget av rug og valmuefrø kommer frem litt etterhvert. Det er også fruktige toner av banan og mango. På slutten kommer det kjemiske preget litt frem igjen, samt noter av syntetisk godteri.

Smak:
Neat: 50 % alkohol – rett i trynet! Jeg har drukket mange maltwhiskyer med enda høyere alkoholvolum som føles mye mindre heftige enn denne. Når det verste kicket har gitt seg finner jeg pærer, eik, lime, peppermynte  og svak anis. Det er også litt banan bakerst, men jeg opplever det som overraskende subtilt til å være en amerikansk whiskey. Det er også en tydelig, men bakenforliggende smak av grovt korn gjennom hele opplevelsen – det smaker rug, rett og slett. I finishen kommer det et litt syntetisk preg av Hubba Bubba / Juicy Fruit.

Når jeg tilsetter vann blir whiskeyen noe syrligere – sitron, fortsatt noe pære, litt lime. Bananen er litt mer markant, og peppermynten går mer i retning av spearmint. Smaken av syntetisk tyggegummi kommer noe tidligere og litt sterkere enn neat. Litt overraskende merker jeg mindre til korn og eik med vann enn neat. Det florale preget kommer nå frem, men i en litt «grønnere» variant enn på lukten (kløver og smørblomst, samt syriner). I finishen kommer valmuefrøene tilbake. Jeg plukker også opp litt sort te (kokt Twinings).

Konklusjon:
Alt i alt vil jeg si at dette var en veldig positiv opplevelse. Med litt mindre sødme og rug i stedet for mais som kornpreg treffer denne nærmere min smak enn mange bourbons. Jeg ser også frem til å prøve den med isbiter. Imidlertid mistenker jeg at denne whiskyen er på sitt beste med kun noen få dråper vann, med hensikt å ta bort det kraftigste sparket fra alkoholen, men ikke såpass mye at den tross alt relativt hissige smaken gir seg. Sammenlignet med mange skotske maltwhiskyer synes jeg denne kommer til kort, men dette er en meget god amerikansk whiskey. Anbefales for bourbon-fans eller folk som har lyst til å prøve noe litt annerledes.

76/100

– Rasmus

Rittenhouse har ingen offisiell hjemmeside