The Irishman Single Malt Whiskey

Disclaimer: Denne anmeldelsen er skrevet på bakgrunn av en 5cl miniatyr som er tilgjengelig på vinmonopolet. Det tas for gitt at det ikke er noen vesentlig forskjell fra helflasken. Serienummeret er imidlertid L10 281, så helflaskene kan godt være fra en annen batch.

Whisky stavet uten e forbinder vi som regel med Skottland, mens vi kanskje tenker på USA og bourbons når det staves Whiskey. En skal faktisk ikke lengre enn til Irland før man ser fenomenet dukke opp. Dette utgjør selvfølgelig ingen vesentlig semantisk forskjell, selv om man langt på vei kan si at Whisky betyr skotsk opphav (dette er ikke en dum tommelfingerregel av whiskyer man ser til vanlig, men det skal nevnes at land som bl.a. Japan, India og Canada også skriver whisky uten «e» red. anm.).  Forskjellen ligger innlysende nok i innholdet og prosessen bak. De irske tradisjonene går vel så langt tilbake i tid som i Skottland, men til tross for dette er det altså forskjeller. Selv om Irland har mer enn nok torv å ta av, så er peated malt mer unntaket enn regelen i moderne irsk whiskey. Videre så er den som regel destillert tre ganger, mens skotsk whisky er destillert to ganger. Lowlandwhisky som Auchentoshan, den stadig sjeldnere Rosebank, samt Hazelburn fra Springbank (Campeltown) er unntak. Det er heller ikke så strenge krav til malten som i Skottland, så det er ikke uvanlig å bruke både maltet og umaltet bygg.

Personlig har jeg ikke så veldig bred erfaring med irsk whiskey, men har som mange andre smakt min Jameson både med og uten kaffe. Da jeg plukket opp en prøve av ”The Irishman” på polet og gjorde litt research så ble jeg overrasket over at det kun er 4 store destillerier i Irland. Jeg har ikke lykkes i å finne ut hvor denne single malten kommer fra, men finner holdepunkter i Jim Murray’s Whisky Bible på at den kommer fra Old Bushmills, og produsenten Hot Irishman ltd. er derfor som en independent å regne. Annen informasjon som er av interesse er at den gis ut i et begrenset antall (1000 cases) og hver flaske nummereres. Den har blitt lagret minst 10 år på både bourbon- og sherryfat, så jeg bør kunne forvente en viss grad av kompleksitet.

Presentasjon:
Gyllent rødskjær som kan tyde på at den er lagret på sherryfat. Det er ingen info om eventuell kulør eller filtrering.

Lukt:
Siden den er lagret på både bourbon- og sherryfat så er det ikke overraskende at man finner innslag fra begge. Det er et ganske tydelig preg av syrlige epler og noen søte frukter. En frukt som gjør seg gjeldene er søt appelsin, i tillegg til et preg av marsipan. Det er også noe vanilje i duften. Med vann får jeg en svak duft av svovel, ikke spesielt ubehaglig, men den er der. Det overrasker meg også fordi jeg ville anta at trippeldestillasjon ville gi spriten mer kontakt med kobberet i still’en. Når det er sagt, så kan dette like gjerne være et preg den har plukket opp fra sherryfatene.

Smak:
Munnfylden kunne absolutt vært bedre, og jeg opplever whiskyen som ganske lett. Appelsinen er fortsatt der, og whiskeyen fremstår som ganske søt. I denne sødmen er det ganske mye maltsukker og karamell, selv om en god del av den kan tilskrives sherryen. Det er bitter kaffe mot slutten, og her kunne en mer avrundet variant vært ønskelig. Vann gjør ingen særlig forskjell fra eller til. Denne gangen benyttet jeg ganske lite fordi whiskeyen har allerede en ganske svak alkoholstyrke. I ettersmaken så kjenner jeg fortsatt appelsinen og noe mokka.

Konklusjon:
Det jeg sitter igjen med av positive inntrykk er preget av mokka som var ganske godt. Whiskeyen er ikke eksepsjonell på noe som helst måte, men fremstår som et alternativt utrykk til de litt tyngre skotske variantene. Det er vanskelig å si om noen ekstra år på sherry, eller bourbon for den saks skyld, ville trekt den i en mer interessant retning. Jeg holder imidlertid en knapp på en bedre integrasjon av den syrlige frukten i en mer avrundet sherryfinish. Whiskeyen er å finne i basisutvalget hos polet til en helt grei pris, men jeg synes at hvis man først skal gå for en unpeated whisky, med et tydelig preg av sherry, er Glengoyne 10 fortsatt et billigere og bedre valg. Irland skal besøkes igjen her hos Skotsk Taake, og jeg håper på bedre argumenter enn The Irishman.

63/100

– Anders

The Irishman sin hjemmeside.