Green Spot Château Léoville Barton

For ren, frisk og fruktig irsk single pot still whiskey er det lite som slår Green Spot. Det finnes enda bedre varianter av denne typen whiskey fra samme destilleri (Midleton), men ingen av dem har det samme bærende sommerlige preget av epler, plommer og tropisk frukt. Flasken min med Green Spot fikk fort ben å gå på (som har hatt en tendens til å skje med alle flaskene med pot still whiskey jeg har kjøpt siden jeg for alvor fikk opp øyne for denne typen whiskey, under et lengre irlandsopphold i fjor). Heldigvis hadde jeg åndsnærværelse til å kjøpe med meg en del flasker, for vi er ikke akkurat bortskjemt med denne særirske whiskeytypen her til lands.

En ting jeg ønsket meg da jeg anmeldte Green Spot for et års tid siden var høyere alkoholvolum. På mange måter får jeg akkurat det jeg ønsket meg her – for i motsetning til standard Green Spot holder denne varianten 46 %. Så kommer den litt trøblete delen: Denne har, som navnet hinter til, fått sluttlagring på franske vinfat. Rødvinsfat fra Bordeaux, for å være helt presis. Som jeg har vært inne på flere ganger før er det mange whiskyer som ikke tåler denne typen fat. La oss se om dette er en av dem.

Presentasjon:
46 % alkohol altså, ok vedheng og et svak oransje skjær i gullfargen.

Lukt:
Umiddelbart lukter dette klassisk irsk – friskt og gressaktig. Vinfatene er merkbare, men la oss komme tilbake til dem litt senere. Først og fremst oser denne whiskeyen av høstlige og sommerlige preg. Store mengder ferske grønne pærer, nyklippet gress, røde og grønne epler, bjørkesevje, mild vanilje og en dæsj sitronsaft. Det er fristende å si at dette lukter litt mindre som en klassisk single pot still enn man skulle forvente. Joda, det er hint av både rug, banan, spearmint og kobber, som er preg jeg vanligvis assosierer med denne stilen, men de er dempet og ligger langt bak i duftbildet. Så var det vinfatene da, som bringer inn milde hint av drueskall, tørket tranebær, druekjerneolje og noen milde og friske tanniner. Noen dråper vann gjør lukten mer krydret – tilsynelatende både fra vinfatene og destillatet: Nellik, koriander, brent sukker og valmuefrø, samt et snev av fersk brøddeig.

Smak:
Noe av det mest bemerkelsesverdige med smaken er hvor mye vanilje det er her, og enda mer overraskende – hvor naturlig og veltilpasset denne vaniljesmaken er. Hiv på et enormt lass grønne epler og pærer, ung madeira, grønne stikkelsbær, rabarbra, tranebær, smørkaramell, rød pepper og peppermynte. En uvanlig frisk smak, der vinfatene til dels dekker over de mest typiske notene man finner i single pot still whiskey. Det er riktignok en svak krydret kompleksitet helt bakerst, med snev av karve og kobbermynter, men den er mild og kommer først etter en god stund. Vann gjør først og fremst smaken søtere, men tilfører også et snev av bitterhet. Hint av grapefrukt, fudge, maltsukker og sultana-druer.

Konklusjon:
Nok en herlig single pot still fra Midleton og Mitchell & Son. På den ene siden kunne jeg ønsket meg enda litt mer av de typiske pot still-pregene, men det denne whiskeyen leverer i stedet; nydelig integrerte vinfat, veier opp for dette savnet. Whiskeyen trives også usedvanlig godt på 46 %, noe som virkelig gir meg tro på tradisjonell Green Spot på denne styrken. Skal vi si at de er jevngode, men at standardtapningen nok hadde vunnet med ca 2 poeng med alkoholprosenten til Château Léoville Barton? Sounds about right.

83/100

– Rasmus

Mitchell & Sons nettside