Teeling Single Grain

Jeg har ikke for vane å kjøpe rimelig single grain-whisk(e)y uten aldersbetegnelse. Maltwhisky med for kort fatlagringstid er ingen höjdare hos meg, og grainwhisky av samme type kan være direkte fælt. Vodkaentusiaster (som overraskende nok finnes) kan kanskje finne glede i en whisky som Haig Club. Vi som er opptatt av whisky pleier gjerne å kreve litt mer av det som er i glasset. Litt mer karakter, litt mer særpreg og ikke minst litt mer integrasjon med eiketønner. Grainwhisk(e)y bruker gjerne lengre tid på å ta til seg smak og aroma fra fatene, og i hvert fall etter min mening er det først når de nærmer seg 30+ år at man får et produkt som kvalitetsmessig kan sammenlignes med god maltwhisk(e)y. Når det er sagt er det ikke alltid tommelfingerregler er nok. Mye ligger i kvaliteten på destillatet, kvaliteten på fatene, og ikke minst hvor god jobb produsenten har gjort med å matche smaker.

Etter en liten smak av Teeling Single Grain Irish Whiskey for en tid tilbake noterte jeg bak øret at det kunne være interessant å eie en flaske en gang i fremtiden. Dels på grunn av at kvaliteten virket anstendig, dels fordi den hadde en grad av egenart. Etter en ukjent periode på refill-fat (vi kan nok trygt anta bourbonfat) blir denne whiskeyen overført til rødvinsfat (visstnok Cabernet Sauvignon-fat fra California) for sluttlagring. Kanskje det er nettopp denne sluttlagringen som gjør whiskeyen såpass anstendig som den er. Teeling Single Grain Irish Whiskey kan for øyeblikket kjøpes på Vinmonopolet for 575,- (november 2016), eller man kan snuble over den til en hyggeligere pris på taxfree. Flasken som skal vurderes i dag var tappet i februar 2015.

Presentasjon:
Til tross for den manglende aldersbetegnelsen er det fristende å kalle dette et “craft”-produkt. 46 % alkohol og ingen kjølefiltrering. Det står riktignok ingen ting på flasken om den er tilsatt farge, og med lagringstid på rødvinsfat er det ikke alltid så lett å se heller. La oss håpe den ikke er det.

Lukt:
Allerede fra første sniff er det ingen tvil om at vinfatene har hatt innflytelse, men dette er langt unna whiskyer som Glenmorangie Artein og Longrow Red Shiraz. Dette er først og fremst et mye mildere og mindre komplekst duftbilde. Blå druer, tyttebær, grapefrukt, smørkaramell, brøddeig og corn flakes. Det er altså elementer fra både destillat og fat her. Dessverre må disse pregene konkurrere med et litt rått preg av vodka. Whiskeyen viser altså sine unge sider umiddelbart. Litt rapsolje, kanel og vanilje kommer også til overflaten. Etter en skvett vann er whiskeyen mer åpenbart søt, men kanskje viktigst av alt kommer det til en ganske kraftig lukt av melkesjokolade. Utover dette blir sitrusen hakket mer dominerende, og whiskeyen blir også noe mer spritdrevet.

Smak:
Frisk og fornøyelig arrival. Etter lukten er det all grunn til å forvente en råere og mer spritdrevet whiskey, noe man heldigvis slipper på smak. Ballet starter med en fin karamellsødme, muskatt, vanilje, grønn te, sitron, grapefrukt, kirsebær og gule epler. Så kommer det relativt fort et lite spritstikk, før whiskeyen går i en tørrere og mer krydret retning, med hint av grønn pepper, anis, furuskudd og romanosalat. Ettersmaken er lang og bitter, men relativt mild. Der lukten ble mer spritdrevet med vann, skjer det motsatt med smaken. Det er heldigvis nesten ikke noe vodka å spore nå. Sødmen holder seg også helt ut i ettersmaken, noe som balanserer bitterheten på en god måte. Hint av lys sjokolade også på smaken, som sammen med raffinert sukkersødme og den relativt lette munnfølelsen gjør whiskeyen behagelig, men relativt endimensjonal.

Konklusjon:
For å ha sagt det med en gang: Dette er ikke en whiskey for historiebøkene. Samtidig er det noe forfriskende, nærmest leskende over den, som sammen med velintegrert sødme (i hvert fall etter den er tilsatt vann) gjør helheten relativt trivelig. Hvis du har en uåpnet flaske stående kan du like gjerne vente til sommeren med å åpne den, da dette egner seg mer for en varm dag i solen enn en kald høstkveld. Det er også grunn til å tro at den kan gjøre seg bra i cocktails, også den typen som ikke skjuler spriten fullstendig. Teeling Single Grain Irish Whiskey får med dette en litt forsiktig anbefaling. Det er ingen grunn til å hamstre, men til riktig pris skader det ikke å plukke med seg en flaske. Bare husk å tilsette vann.

70/100

– Rasmus

Teelings nettside