Kavalan – Sherry Oak

Det er lett å la seg imponere over sherryfatlagret Kavalan, og denne er såvisst ikke noe unntak.

Kavalan – Sherry Oak

Nosinginfo

TypeSingle Malt
Alkoholvolum57 %
LandTaiwan
DistriktTaiwan
DestilleriKavalan
UtgiverKavalan

Vi husker alle uttrykket “Made in Taiwan”, en merkelapp som gjerne stod på blyanter som brakk uten å ha falt i bakken, paraplyer som ikke holdt eieren tørr og elektronikk med kortere levetid enn det du finner i billighyllen på Clas Ohlson. Dette er feil sted å diskutere kvalitetsutvikling i Øst-Asia og i hvorvidt mange av produktene som bar dette uglesette klistremerket var produsert i Kina og ikke Taiwan. Det er i og for seg også feil sted å diskutere om Kina og Taiwan er samme land eller ikke. Det vi skal ta for oss i dag er whiskydestilleriet Kavalan, som kommer fra nettopp Taiwan.

I 2010, etter snaut 4 år med produksjon, hadde Kavalan allerede begynt å få oppmerksomhet internasjonalt. Kvalitet var hovedgrunnen, men man skal ikke se bort fra at kombinasjonen mellom et eksotisk produkt fra den fjerne østen og en smaksprofil som sammenlignet med mange andre land var svært lik den skotske spilte inn. Siden den tid har Kavalans whiskyer gått sin seiersgang rundt verden. Spesielt har vin- og sherryfatlagrede tapninger vært populære. En liten utfordring med dette destilleriet er at mesteparten av det som kommer derfra har vært sluppet i relativt begrenset opplag. Det kan derfor være greit å minne om at dette bare kan anses som en slags stikkprøve på hva man muligens kan forvente av en sherryfatlagret Kavalan, med mindre man tilfeldigvis skulle snuble over en flaske fra denne tapningen.

Presentasjon:
Dyp bronse med tydelig rødskjær, deilig viskøs i glasset og fatstyrke på 57 %. God start! Whiskyen var tappet i juni 2014, noe det er fint å vite, men det blir hakket mindre interessant når man ikke vet når den er destillert.

KaVaLan Sherry Oak 2-1Lukt:
Som ventet er dette en sherrybombe av rang, ikke ulikt en del tapninger fra destillerier som Glendronach og Macallan. Kombinasjonen av feite sherrynoter og den heftige alkoholstyrken skaper et eksplosivt førsteinntrykk med en god blanding av fyldighet og vitalitet. Rips, røde stikkelsbær, syltet ingefær, knekk, mørkbrent kaffe, rom-rosin, lavendel, ung madeira og cayennepepper. Fatene driver foreløpig lukten fullstendig, men du og du for en pen måte de gjør det på! Helt bakerst kommer det etter hvert til vage hint av vanilje, sitron og honning. Noen dråper vann, og lukten blir enda likere Glendronach og Macallan, helt ned til Macallans overtoner av svovel. Fatene styrer fortsatt, men i motsetning til en del whiskyer der fatenes tidligere innhold styrer fullstendig er det markante preg av selve eiken her; i form av mer vanilje, men også diffuse toner av krydder og regelrett bark.

Smak:
Et av de mest spennende momentene fra start er hvor totalt ubestemmelig denne whiskyen er på alder. Her er det ting som simultant minner om 30+ år gammel Glenfarclas og ung Aberlour/Macallan. Mørk sjokolade, solbærsirup, pors, Kongen av Danmark-drops, rødvinseddik, dadler, rosiner, kaffe, muscovadosukker, furukvae, krekling, hvit pepper, cayennepepper, muskatt, umodne bringebær. Tanninene er relativt skarpe, men balanseres langt på vei av sødme og bær. Vann virker som en ganske innlysende løsning for å roe dette ned et par hakk. Ikke bare roer vann ned whiskyen, men det forsterker også illusjonen av alder, med preg av balsamico, soyasaus, shiitake, mer rosiner og delikat eikekrydder. Sammenligningen med 30 år gammel whisky er kanskje å ta litt i, men blindt kunne man fort bli lurt til å tro denne var over 20. Ettersmaken er lang, tørr og primært styrt av mørk sjokolade, krydder og et ørlite metallisk hint.

Konklusjon:
Nok en gang overbeviser dette taiwanske destilleriet, med en moden, kompleks og fyldig smakseksplosjon. For min del skulle jeg gjerne sett at destillatet slapp ørlite grann til for å differensiere whiskyen litt fra årgangswhiskyen til Speysidegigantene, men hvis en ung whisky som dette først skal sammenlignes med noe finnes det verre ting. Mye verre ting. Kjøpsanbefalingen denne gangen kommer like vel med et lite snev av ambivalens: På den ene siden kan man lure på om whiskyen er verdt like mye som 2-3 flasker Aberlour a’bunadh. På den andre finnes det nok av dyrere og langt eldre whiskyer der ute som ikke er halvparten så voksen som denne. Uansett: dette er en helvetes god whisky, i tilfelle det ikke kom tydelig nok igjennom.

88/100

– Rasmus

Kavalans nettside

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke vises