Bowmore Small Batch Bourbon Cask

Vi har dekket basisen til Bowmore relativt grundig tidligere, gjennom standarduttrykk som 12, 15 og 18. Som man kan lese i disse anmeldelsene er ikke Bowmores basisuttrykk helt vår greie, i hvert fall i det kalenderen sier 2016. Selv ville jeg nok satt poengsummene enda et par hakk lavere på disse whiskyene. Hvis du, kjære leser, er en av dem som lar seg forføre av Bowmores særegne stil, er det helt greit. Smaken er som vanlig som baken, og heldigvis er det så stor variasjon innen whisky at det finnes noe for oss alle. For at en anmeldelse skal ha noen som helst verdi er det imidlertid viktig å vite litt om hva anmelder liker, og på samme måte hva vedkommende ikke liker. Nå vet dere ca hvilket utgangspunkt jeg har før jeg gir meg i kast med denne, og fans av moderne Bowmore er advart om hvilken vei dette fort kan ta.

Men vent nå litt. Et av Bowmores uttrykk i nyere tid jeg har hatt stor glede av er Tempest. Min bloggkollega Anders ga den i sin tid 80 poeng, en god karakter her på siden. Denne poengsummen stiller jeg meg 100 % bak. På en eller annen måte fungerte spriten godt med solide bourbonfat. Small Batch-whiskyen finnes dessverre ikke på Vinmonopolet, men man kan forvente lav pris hvis man kommer over den i utlandet. Den er lagret på en blanding av first fill og refill bourbonfat, noe som gjør den litt forlokkende. Ikke helt nok til at det fristet å kjøpe en helflaske, men definitivt nok til at jeg endte opp med denne miniatyren da vi var innom destilleriet tidligere i år. La oss endre utgangspunktet for anmeldelsen til “forsiktig optimisme”.

Presentasjon:
Ingen god start dessverre. Ingen aldersbetegnelse, skuffende 40 % alkohol, åpenbart tilsatt farge, lett i glasset.

Lukt:
Hmmm, kan denne brukes til å vaske det glassbordet som ser fett og støvete ut uansett hvilken spray man bruker? Seriøst, hvis noen har gode tips til rengjøring av slike bord er det bare å ta kontakt med… Whoops, avsporing! Uansett: sitrusspray, kjemikalier, eddik (alt som ikke har funket på nevnte bord så langt, med andre ord). Whiskyen har dog mer å melde. Bowmores klassiske blomsterparfyme, appelsinskall, østers, hamp, brent torv og litt malt, er alle lukter som åpenbart kommer fra destillatet. Fatene deltar forsåvidt også, og når vanilje og kamfer trenger gjennom er det i hvert fall noe som minner om nevnte Tempest her, eller i hvert fall en litt veik fetter av Tempest. Vann gjør ikke noe voldsomt godt for lukten til denne whiskyen, der det roter frem preg av overmoden frukt og asfalt. Pussig nok kommer det til litt humle (Tomahawk) og et litt overraskende preg (for stilen) av gjærbakst.

Smak:
Det mest slående i starten her er egentlig hvor ålreit det er at whiskyen ikke holder mer enn 40 %. Smakene krangler noe voldsomt i bakgrunnen, men det åpner såpass tamt at munnen får tid til å venne seg til eksplosjonen. Hadde whiskyen vært sterkere kunne det fort blitt som å sprute Ajax i munnen ved et uhell og… nok prat om vaskemiddel nå! Faktisk er smaken flere hakk bedre enn lukten. Vaniljen fra bourbonfatene får mer plass, og blander seg bra med en relativt god blanding av røyksmak, sitron (både skall og fruktkjøtt), østers, løvetann, spearmint og turkish delight. Dessverre kommer det til både kjemikalier og billig parfyme mot finishen, men heldigvis ikke nok til å ødelegge whiskyen fullstendig. Vann driver smaken i en enda beskere retning. Går det an å kaldrøyke løvetann? Det skjer også noe med treverket – bourbontonene har langt på vei blitt byttet ut med en tørr og relativt uinspirert eikesmak. Røyk, vasne blomster og en klype salt runder av ettersmaken på en akseptabel måte.

Konklusjon:
Dessverre traff heller ikke dette moderne uttrykket fra Bowmore noen nerve hos meg. Bourbonfatene gjør så godt de kan for å redde helheten, men i motsetning til i Tempest gjør de ikke nok. Smaken neat er forsåvidt ikke så verst, men det alene er på ingen måte grunn nok til flaskekjøp. Faktisk har jeg ikke videre lyst på den siste slanten i miniatyren heller. Nei, nå er det tid for å teste hvordan denne whiskyen funker som vaskemiddel.

60/100

– Rasmus

Bowmores nettside