Glenmorangie Astar

Glenmorangie er på mange måter et av de skotske destilleriene som har håndtert markedsutviklingen best. De har gitt de eventyrlystne et rikt spekter av forskjellige fatuttrykk i lang tid, og de har vært flinke til å selge konseptene til alt fra whiskyentusiaster til den sporadiske livsnyter. Erfaringene destilleriet, med Bill Lumsden i spissen, har hentet ut av denne eksperimenteringen med fat kan vise seg å være spesielt viktig i tiden fremover. Der mange destillerier har basert hele uttrykket sitt rundt gode sherryfat har Glenmorangie vist at de kan gjøre suksess med mange forskjellige fattyper, samtidig som de har fått innsikt i hva kundene deres liker.

Selv om det er prisverdig å lage såpass gode uttrykk som Quinta Ruban og Artein er ikke portvins- og rødvinsfatlagret whisky noe for alle. Dette har Glenmorangie tilsynelatende tatt inn over seg. En vel så god vei mot suksess i en tid der mer og mer whisky må lagres på bourbonfat, er å sikre best mulig kvalitet på bourbonfatene. Etter å ha funnet en eikeskog i Missouri med svært porøse trær (som gjør det mulig for whiskyen å trenge ekstra langt inn i treverket, og dermed ta mer smak) satte Lumsden & co. i gang et prosjekt som skulle bli en serie på tre whiskyer: Artisan Cask, Astar og Ealanta. I ettertid finner vi igjen litt av signaturen til disse whiskyene i andre produkter fra Glenmorangie, bl.a. den vanlige 10-åringen deres, som med tiden har blitt mer rik på sødmefylte eikepreg. Det er først og fremst i vanskelige tider at innvasjon oppstår, så det skal bli spennende å se om denne nye interessen for særegne fat av amerikansk eik er det som skal til for å redde skotsk maltwhiskys fremtid. I mellomtiden får de av oss som setter pris på et godt bourbonfat kose oss med en dram eller to som virkelig synger quercus alba.

Presentasjon:
Glenmorangie Astar har dessverre ingen aldersbetegnelse, men forskjellige kilder peker mot en whisky på mellom 9 og 12 år. Uvanlig for Glenmorangie byr whiskyen på hele 57,1 % alkohol, den er ikke kjølefiltrert, og den har en pen naturlig ravfarge.

Lukt:
Fra første sniff er det ingen tvil om at det er den hvite eiken som er stjernen her. På toppen av en pen rund maltnote formelig dunster det bourbon av denne whiskyen. Vi får vanilje, mandelolje, krembanan, kokos, maisolje og kamfer i bøtter og spann. Det er faktisk noe her som kan minne om Jack Daniel’s, med den umiskjennelige blandingen av banan og modellim. Heldigvis på en langt mer kompleks, delikat og tiltalende måte enn Tennessee-whiskeyen som er best kjent for å smake ålreit når den er blandet med cola og isbiter. Det kommer også frem friske preg av grønne epler og Glenmorangies klassiske appelsinnoter, samt valnøtter og litt shortbread. Med vann endrer ikke lukten seg voldsomt, utover at vaniljen og mandeloljen fester grepet enda mer. Samtidig slipper malten mer til, og gjør det enda mer klart at dette tross alt er en skotsk maltwhisky, ikke en amerikansk bourbon. Det kommer også til noen fine tanniner, samt hint av crème brûlée og pistasj.

Smak:
Grønnere og friskere enn Glenmorangie 10, men med enda mer intens quercus alba-sødme utover i smaken. Hvis man ikke liker vanilje kan man med andre ord droppe Astar først som sist. Hvitvinseddik, vanilje, marsipan, vanilje, Bountysjokolade, vanilje, karamellsaus, vanilje og masse mandelolje. Heldigvis er det nok frisk syrlighet her til at sødmen holdes nogenlunde under kontroll. Epleskall, appelsinjuice (fra konsentrat), appelsinmarmelade og gule plommer. Whiskyen har også en relativt krydret kjerne, med hint av kanel, muskatt og akasiehonning. Det høye alkoholvolumet er merkbart, så smaksmessig er dette en whisky som nyter godt av en god klunk vann. Det kan man også tillate seg med en ung bourbonfatlagret whisky. Vannet runder av whiskyen, og gjør det til en mer delikat affære. Marengs, anis, eggelikør, grønn pepper og kardemomme. Nydelig smøraktig fylde og munnfølelse.

Konklusjon:
Som den intenst søte whiskyen dette er har man kanskje ikke lyst til å bælme store mengder, men så er det heller ikke det som er meningen med en god dram. Fans av Glenmorangie 10/15/18 og av god bourbon bør kjenne sin besøkelsestid, for Astar balanserer elegant mellom nettopp disse smaksuttrykkene. Den intense vaniljen vil sikkert skremme noen, men for undertegnedes del er det nettopp hvordan dette herlige, og ikke minst naturlige, preget får såpass mye plass, samtidig som whiskyen har en god balanse som gjør Glenmorangie Astar spesiell. Et glass eller to av denne etter en god middag, og du behøver ikke dessert. En idéell slankewhisky med andre ord…

89/100

– Rasmus

Glenmorangies nettside