Glenmorangie Quinta Ruban, NAS

Vi har vært innom noen tapninger fra dette flotte høylandsdestilleriet. Vi har hatt stor glede av 10-åringen og mer relevant for denne; den gamle Port Wood Finish. Glenmorangie Quinta Ruban er ganske enkelt en bourbonlagret Glenmorangie som har fått en sluttlagring på Portvinsfat. ”Quinta” henspiller på portvinsgårdene som fatene kommer fra. ”Ruban” for fargen. Glenmorangie har, takket være master blender dr. Bill Lumsden holdt på en stund med diverse eksperimenter, og i det siste har det dukket opp diverse rødvinsfinisher også. Portvin virker mer vanlig i disse dager, og i min erfaring får man faktisk et visst innslag fra hetvinen i sluttproduktet.

Jeg har ikke lykkes å finne en meningsfull flaskekode på den tapningen jeg har, men jeg kjøpte den våren 2011. Sent i 2010 ble The Quinta Ruban oppgradert med en aldersbetegnelse på 12 år. Det vil si at min utgave er en eldre tapning enn hva som selges nå for tiden, og jeg har ingen definitive garantier for at den er minst 12 år.

GlenMorangie The Quinta Ruban er tilgjengelig på Gardermoen 449kr for en liter og 575kr for 0,7 på Vinmonopolet (juni 2014).

Presentasjon:
Designet på flasken og boksen er som vi har blitt vandt til fra Glenmorangie, litt Dubai, men funksjonelt og whiskyen ser innbydene ut i den kjegleformede flasken. Den ser også fin ut i glasset, ikke kjølefiltrert og en pen, naturlig farge med en anelse rødt. Godt cling. 

Lukt:
Flott, søtlig portvinsaroma med eiketørrhet. Hageroser, varm cola, nybakte wienderbrød, og syltetøy kokt på assorterte hagebær. Litt røyk kan anes. Nypussede lærstøvler og fin fylde i nesen er inntrykket jeg sitter med før vann. Whiskyen tar vann, men mister noe av kompleksiteten. Eiken er redusert til et blaff av julekrydder og bourbonbasen får mer spillerom. Vaniljeis, banan, kanskje noe kokos. Kjenner generelt igjen tiåringen nå på nesen, men har opplevd tidligere at ”finishen” er flyktig.

Smak:
Den lirker seg over tungen på en søt måte før den gjør et lite piskeslag med krydder, eiketørrhet og det roer seg snart og mørk sjokolade tar styringen. Slutten har menthol og litt tørr salat. En aldeles nydelig og delikat munnfølelse, tørr men litt sirupsaktig. Litt portvin kan også anes. God dynamikk i smaksbildet med vann, syrlighet og litt kamfer kjennes nå. Sødmen er tilforlatelig og det sterke preget av sjoklade er mer avrundet nå. Avslutningen gir også nå mer av maltbasen, hvilket er en av styrkene i annen Glenmorangie.

Konklusjon:
Jeg synes whiskyen luktet bedre neat, og selv om den smakte godt med vann – synes jeg det var synd at så mye av portvinspreget ble borte med vann. Jeg vil nok anbefale at man lukter godt og lenge på den før man begynner med vann. Glenmorangie viser igjen at  de lager lette men komplekse whiskyer. The Quinta Ruban passer godt inn i denne tradisjonen. Finishen på portvinsfat burde være interessant for de fleste whiskyinteresserte, og det er lett å sammenligne den med 10-åringen. En smaking av de to ved siden av hverandre vil nok gi noen innsikter. Som jeg var inne på i innledingen har den blitt gitt ut både med og uten aldersbetegnelse. Denne jeg har beskrevet her hadde ikke det, men smakte meget godt og duftet fortreffelig! Det er nok mulig det vil være en smak- og kvalitetsforskjell på nyere tapninger, men siden man slipper å pantsette hele slekten for å finne det ut- er også dette nok en whisky du kan plukke med deg enten på Tax Free eller polet.

83/100

– Anders

Glenmorangies hjemmeside