Glenfarclas 15 YO

Glenfarclas har vi testet sørgelig lite av her på Skotsk Taake, faktisk vår eneste omtale er av den fremragende Glenfarclas 105. Vi har nok forsømt oss litt, for Glenfarclas representerer egentlig alt man ser etter i god whisky. Som regel tappes det over 40%, naturlig presentasjon, og enda viktigere: skikkelige sherryfat. På toppen av det er det en slags konservativ aura over Glenfarclas, og i denne sammenhengen betyr konservativ utelukkende tradisjonsbærende.

I dag er det sjette generasjon Grant (ikke samme som Glenfiddich) som driver det familieeide destilleriet. Dette har de gjort siden 1865 da John Grant og sønnen George kjøpte destilleret etter grunnleggeren Robert Hays død. Lite er forandret gjennom årene hva produksjonen angår. Etter sigende prøvde de å gå over til å varme destillasjonspannene med vanndamp, men destillatet ble flatt og de var raskt tilbake til direktefyring med gass. Glenfarclas regnes som en ekte klassiker innen skotsk single malt og nyter generelt stort respekt i whiskymiljøet. Noe av grunnen til det er at i tilegg til å drive skikkelig håndverk, gir de fortsatt ut tapninger med seriøst gammel whisky. Det er ikke mange destillerier som fortsatt har 40-50 år gammel whisky på fat. Selv har jeg vært så heldig å smake Glenfarclas fra 50-tallet ved et par anledninger, og det er noe helt eget å drikke noe som ble til da hest og kjerre fortsatt var vanlig i det skotske høylandet. De har ellers en ganske bred portefølje hvor flere utrykk er tilgjengelige i Norge. De med aldersbenevnelse er relativt greit priset, men hvis man synes tusenlappene tar for stor plass på kontoen kan man også fortsatt få tak i noen fra Family Cask-serien.

Whiskyen som anmeldes her er Glenfarclas 15. Den er tilgjengelig i Vinmonopolets bestillingsutvalg til den nette sum av 780kr (januar 2016).

Presentasjon:
Så å si alle flaskene til Glenfarclas har tilnærmet samme design, men det er noe sjarmerende med den enkle og litt gammeldagse stilen. Fargen på whiskyen er en strålende kobber og den opptrer oljete i glasset.

Lukt:
En mandelaktig aroma, tørket frukt og et solid innslag fra malten. Fatene har har fortsatt ikke tatt helt over. Whiskyen er svært aromatisk og man kjener igjen noe av kompleksiteten fra eldre Glenfarclas. Det er markante innslag av fudge, dadler, gule rosiner og noe syrlig – mulig modne kirsebær. Det er også et lite blaff av røyk. Vann gjør den mer integrert og bridrar til en fin honningtone, kanelstang, stikkelsbær, cola og fruktkake. Ulike toner bare fortsetter å komme til overflaten mens whiskyen får tid. Dette er helt klart en whisky du kan sitte og lukte på i timesvis. Den kan være litt anmassende til å begynne med, men gi den tid og noen dråper vann.

Smak:
En utrolig munnfølelse som viser at spriten har tatt sherryfatene på en helt utsøkt måte. Det har en søt åpning med tørket frukt og karamell, som spriten snart overdøver med et tilfredstillende tørt, nøtteaktig preg. Ettersmaken har eiketanniner, demerarasukker, mørk sjokolade og noe svak mint. Med litt vann er den nesten som et drops. Kongen av Danmark, Earl Grey, fortsatt demerara, og mot slutten anes de gamle, gode røde repsilsene jeg har tidligere opplevd svært fremtredende i eldgammel Glenfarclas. Den er en tanke spritet uten vann, men det tar ikke bort mye av gleden. Et komplekst og tilfredstillende smaksbilde som langt på vei følger opp den gode nesen.

Konklusjon:
Utvilsomt en meget god whisky og kanskje den tapningen man bør prøve først. Du  blir godt kjent med Glenfarclas hvis du gir den tiden den fortjener, fordi dette er whisky som krever oppmerksomheten din. Det kan tenkes spritstikket uten vann kan være litt vanskelig, men det funker med noen dråper vann. Håpet er at Glenfarclas klarer å holde nivået på femtenåringen lang inn i fremtiden, men det kan man ikke ta for gitt. Sørg derfor at du har denne i flaskeskapet.

83/100

– Anders

Glenfarclas’ sider på Internett.