Glenfarclas 105

I 1968 hadde daværende destillerisjef på Glenfarclas, George S. Grant, behov for å ordne julegaver til en del bekjente. Om han som så mange andre utsatte julehandelen til siste liten, og dermed ikke rakk å gjøre innkjøp på normal måte skal jeg ikke spekulere i, men valget falt på å sende ut flasker med whisky. I følge historien valgte han ut et fat han likte, og i stedet for å vanne whiskyen ned før han tappet flasken sendte han whiskyen ut på full fatstyrke. Alkoholvolumet på whiskyen var tilfeldigvis 60 %, noe som etter det gamle britiske systemet heter “105 proof”. Formelen for å regne om det britisk proof-systemet til volumprosent er (som så ofte med britiske måleenheter) unødvendig komplisert, men spesielt interesserte kan lese mer om det her.

Fatet han valgte var nok bra greier, for i løpet av kort tid ble han overstrømmet av forespørsler om å kjøpe mer av godsakene. George var en dyktig businessmann, og skjønte fort at han satt på et produkt som kunne selge bra. Tradisjonen med å holde dette whiskyuttrykket på 60 % alkohol ble et faktum, og Glenfarclas 105 ble den første kommersielt tilgjengelige whiskyen på fatstyrke, en banebrytende idé som alle vi som liker whisky med høyere alkoholvolum setter pris på. Siden har det også kommet en 20 år gammel, og en 40 år gammel, utgave av denne whiskyen.

Glenfarclas 105 er ikke tilgjengelig på Vinmonopolet, men man kan finne den til en hyggelig pris i mange taxfreebutikker. I grunnen bør vi nordmenn være fornøyd med at denne whiskyen er tilgjengelig på denne måten, for med det høye alkoholvolumet hadde dette blitt en relativt dyr whisky med norsk alkoholavgift.

Presentasjon:
Diskret og elegant som de aller fleste whiskyene til Glenfarclas. Den relativt mørke fargen med det kraftige rødskjæret kan tilskrives bruken av aktive sherryfat, men jeg ville ikke blitt overrasket om fargen er justert noe med karamell. Vedhenget er bra for en 10 år gammel whisky.

Lukt:
Lukten levner ingen tvil om at i hvert fall en del av fargen her er ekte, for her snakker vi solide mengder sherry. Bringebær, mørk karamell, nøtter, earl grey te og en kompleks krydderblanding tar styringen fra starten. Timian, anis, nellik, brent biff og ferske sitroner, røyk (kullrøyk, ikke torv) og kullstøv. Til å være såpass sherrydominert er maltlukten overraskende tydelig, noe som alltid er velkomment. Med vann blir lukten helhetlig mer fruktig, og det kommer frem nye preg av appelsinskall, aprikos, tørket fiken og svake hint av gummi.

Smak:
Mens mange whiskyer på fatstyrke kan svi litt i munnhulen, er det først og fremst når man har svelget en slurk med Glenfarclas 105 at man merker noe særlig til alkoholen. Så rund opplever jeg den. Røde fruktpastiller, solbær, bringebær, rabarbra, overmodne røde epler, paranøtter, spearmint, soyaolje, muscovadosukker. Den brente sødmen holdes i stor grad i sjakk av en frisk bitterhet fra eikefatene, mens frukt og bærsødmen gir assosiasjoner til rødvin og crème de cassis. Kullrøyken er til stede i smaken også, og mot ettersmaken setter det seg preg av grønne urter, spesielt kvann og persillestilk.

Vann gjør smaken betraktelig glattere, søtere og mer lettdrikkelig. Nye smaker i form av crème brûlée, rosiner, turkish delight og litt grov marsipan kommer frem, mens den bitre eiken havner mer i bakgrunnen. Røyken kommer også mer til sin rett, som et behagelig tørt bakteppe.

Konklusjon:
Glenfarclas 105 er et skikkelig fyrverkeri av en whisky, og et røverkjøp til den prisen den går for på diverse taxfreebutikker nå for tiden. Den kan drikkes både bar og med vann for relativt forskjellige uttrykk (selv liker jeg å variere fra gang til gang). Whiskyen er ikke voldsomt kompleks, og en forholdsvis kort ettersmak trekker litt ned. Samtidig er dette litt av prisen man betaler for å få det friske frontalangrepet man vanligvis bare får i yngre whiskyer av denne typen. God smak, spennende utvikling i glasset, hyggelig pris: kort og godt er Glenfarclas 105 et must for alle som liker skotsk maltwhisky. Dessuten er den en av stadig færre kvalitetswhiskyer man enkelt kan fylle kvoten sin med når man har vært en tur utenlands.

83/100

– Rasmus