Glenmorangie 10 YO, «The Original»

Glenmorangie har lenge vært assosiert med kvalitet, og når de i tillegg har vært flinke til å tilpasse seg markedet er det ikke rart at de gjør det såpass bra som de gjør. Destilleriet ble opprettet så tidlig som 1843, og driften har gått mer eller mindre uavbrutt siden den tid. En viktig side av særpreget til Glenmorangie har vært at de har benyttet svært høye destillasjonspanner, noe som reduserer mengden avfallsstoffer i sluttproduktet og sørger for en forholdsvis “lett” og ren råsprit. Selv om Glenmorangie har endret praksisen noe i senere tid har destilleriet beholdt fokusen på å produsere ren og lett whisky, noe som går igjen i hele utvalget deres fortsatt.

I 2004 ble destilleriet oppkjøpt av LVMH (Louis Vuitton Moët Hennessy), noe som blant annet har hatt betydning på presentasjon og markedsføring, i tillegg til at destilleriet tilsynelatende har blitt oppfordret til å utarbeide mange nye whiskyuttrykk, gjerne med relativt kryptisk navn (spesielt for oss utlendinger). Glenmorangie har riktignok drevet med forskjellige finishes siden 90-tallet, men de siste årene har markedet virkelig blitt oversvømmet av forskellige varianter fra dette destilleriet. Før man går amok, og handler inn et lass av forskjellige fatutrykk kan det imidlertid være lurt å sette seg ned med denne 10 år gamle standardwhiskyen. Det er tross alt dette som er basisen til de aller fleste whiskyene til Glenmorangie, og den kan derfor gi en god indikasjon på om man kommer til å like de andre whiskyene fra dette destilleriet.

Lukt:
Mye grønn pære, appelsin, lynghonning og en god del byggmalt i en helhetlig sett søt og frisk start. Litt stjerneanis, bakte gule epler, (veldig) svak røyk og litt sort pepper. Lett og lekent, med en parfymeaktig helhet. Endringen er ikke veldig radikal med vann, noe som på mange måter er forventet. Uttykket neat er såpass velbalansert, åpent og lite alkoholpreget at man på en måte får en “ferdigvannet” whisky. Det hele blir litt søtere, litt mer i retning av raffinert sukker, og eplene tar noe mer over for pærene. Små hint av salvie, håndsåpe, gjærbakst og nektarin blander seg inn i bakgrunnen. Helheten blir litt svakere, så det er begrenset hva man får frigjort med vann.

Smak:
Lett og saftig munnfølelse. Mye lynghonning i starten, før pærer, appelsin og malt tar over. Masse maltose og en sultanadruesødme iblandet syrligheten fra pærer og sitrus. Sitronpepper, marshmallows, svak persille og hint av rosevann og røyk. Maltsmaken kan minne en del om standardwhiskyen til “nabodestilleriet” Clynelish 14, selv om uttrykkene er relativt forskjellige ellers. Glenmorangie Original er først og fremst lettere, luftigere og friskere (på godt og vondt). I motsetning til lukten, som blir tynnere, blir munnfølelsen litt tykkere og mer oljete med vann. Også her har sødmen antatt et litt mer raffinert preg, men det er fortsatt plenty med naturlig maltsødme og fruktighet. Mer pepper nå, mens røyken er helt borte. Nektarinene kommer også frem i smaken sammen med litt gjøksyre, mandler og kastanjepuré.

Konklusjon:
Rett og slett en god whisky, spesielt for de som liker det søtt og lettdrikkelige. Presentasjonen er veldig ærlig i den forstand at whiskyen røper hva den er helt fra start, dvs man får ingen store smaksmessige eller luktmessige overraskelser nedover i glasset eller når man tilsetter vann. Her ligger imidlertid litt av begrensningene til Glenmorangie Original også: den er en anelse kontrollert og safe. Dette er også en whisky jeg tror kunne vunnet mye på å ha litt høyere alkoholvolum (en økning til 43 % hadde vært en god start). Flere jeg har snakket med synes denne er i overkant søt – vel, dem om det. For meg er dette en go-to whisky – ikke noe jeg har i skapet til enhver tid, men som ofte er der og ofte blir savnet hvis den ikke er der. Du skal lete lenge etter en mer lettdrikkelig whisky, og noen ganger er det akkurat dét man trenger.

81/100

– Rasmus

Glenmorangies nettside