Highland Park Drakkar

Highland Park tar oss med over 1000 år bakover i tid med denne whiskyen. Man ser for seg lokale piktere på Orknøyene en gang på 700-tallet gni seg i øynene idet de ser drageformede skip i horisonten. De hadde nok ikke whisky på den tiden, men lokalbefolkningen trodde kanskje de hadde drukket for mye mjød? Nordmennene bosatte seg, og Orknøyene var i lang tid underlagt den norske kronen. Selv om det er lenge siden vi mistet øygruppen er det fortsatt tette bånd mellom Norge og Orknøyene.

Med sterk fokus på, og en sterk posisjon i, det skandinaviske markedet var det vel bare et tidsspørmål før Highland Park begynte å bruke vikingsymbolikk i whiskyene sine. Drakkar er en av mange whiskyer fra Highland Park som benytter seg av denne tematikken, og den er en hyllest til nettopp de drageformede nordiske skipene. Whiskyen ble sluppet på slutten av 2011 for taxfreemarkedet og har i likhet med stadig flere whiskyer ingen aldersbetegnelse.

Utseende:
Blank bronse, ok cling, liten reaksjon ved tilsatt vann (i likhet med de fleste whiskyene fra Highland Park).

Lukt:
Sursøt saus med litt soya, rødvinseddik, bringebærsyltetøy, svak røyk, lynghonning, ferskt surdeigsbrød, ananas og litt appelsin er det jeg plukker opp tydeligst når jeg noser denne whiskyen bar. Når jeg tilsetter vann demper syrligheten seg noe, men den er fortsatt svært tydelig. Jeg finner noe kaffe nå (mørkbrent espresso), litt pære, papaya og svake kjemikalier (Jif vindusvask?). Det synes også å være et snev av gamle sherryfat (tanniner og litt svovel) langt nedi her. Kan det rett og slett hende de har forsøkt å heve nivået på en yngre batch med å blande oppi litt årgangswhisky?

Smak:
Frisk og syrlig men søt neat. Vannmelon, sitron, karamellsaus, mais, rødvin, svidde rosiner, bakte epler, sitronpepper, eggekrem og mild kanel. Syrligheten er realtivt dominerende, men den er forholdsvis god, og den roer seg endel utover i finishen. Det er først og fremst lenger ut i smaken at eplene og eggekremen kommer frem, samt et litt dryss av maltsukker. Med vann dempes en del av den umiddelbare syrligheten, men det går dessverre også litt ut over fortsettelsen. Finishen er relativt tynn nå, og bærer først og fremst preg av hasselnøtter og tanniner (også her av samme type som man finner i whiskyer som har ligget ganske lenge på sherryfat). Jeg finner også litt karamell og vørterkake på slutten.

Konklusjon:
Den sursøte smaken er slett ikke verst (spesielt bar), men jeg må trekke noe for både lukt og et relativt substansløst fundament. Hvor er kornet? Hvor blir det av fruktene fra sherryfatene? Hvor er den litt oljete følelsen man forventer av en Highland Park? Dette er en whisky som det funker fint å drikke, men som ikke imponerer så veldig mye utover det. Fans av syrlig whisky bør vurdere et kjøp, da jeg synes den klarer seg bra i denne klassen, og prisen tross alt er svært hyggelig. Andre finner nok noe de liker bedre i samme taxfree.

67/100

– Rasmus

Highland Parks nettside