The BenRiach 12 YO

Vi går videre med neste smaksprøve fra bokssettet fra BenRiach og kommer til standardutgaven fra classic-serien. Den forrige, BenRiach «Curiositas Peated» – 10 yrs , imponerte i den grad den var fornøyelig røyket og overraskende velbalansert. Denne lover nok en mer gjenkjennelig speysidekarakter, og den kommer jo fra ”Heart of Speyside”. Siden den ble lagt på flaske i det herrens år 2012, kan det være av interesse å se på hva som skjedde med BenRiach de årene den delte ut drammer til englene. BenRiach var på det tidspunktet eid av Seagrams, som bare nøyde seg med å gi ut en tiåring i 1994. I 2001 ble destilleriet solgt til Chivas som ikke så ut til å ha andre planer enn å stenge det året etter. I 2004 ble det igjen solgt til nåværende eiere. I ettertid har vi sett stadig flere utgaver av BenRiach, og man må nok ha hatt stor tro på destilleriets kvaliteter. Det later til at mange av disse variantene er såkalt ”double matured”, eller sluttlagret om du vil. Det vil si at de har fått en finish på et annet fat enn det opprinnelige for å dra smaken i en spennende retning, i verste fall maskere enkelte begrensninger i produktet slik det opprinnelig er.

BenRiach 12 har i hovedsak blitt lagret på second-fill bourbonfat, men 40% av denne whiskyen har fått 4-5 år på fat som har før inneholdt olorososherry. Det vil si at dette er whisky som vil gi toner fra begge utrykkene, og 12 år på second-fill bourbon er ikke allverden. Man kan derfor forvente et tydelig preg av sherry i denne blandingen.

Presentasjon:
Innpakningen beskrev jeg i den forrige anmeldelsen. Det er fortsatt et positivt tegn at whiskyen ikke har blitt tilsatt karamellfarge, og jeg vil anta at de ikke har tatt helt av på filtreringen, selv om jeg ikke finner noe klart tegn på dette i utseende. Jeg synes den presenteres med et flott, oljete cling i glasset. Fargen er relativt lys gyllen, med en tanke rød varme. Flaskekoden er LF60790 og flaskedatoen er 25.8 2012. 

Lukt:
Det er tidlig klart at sherryen får dominere i duftbildet. Kanelstang, nellik,  tørket frukt, mandeldråper er ganske umiddelbare toner. Etter litt lufting er det noe ganske søtt som begynner å dominere. Det dufter noe i retning Villa Champagnebrus, jeg vet ikke helt om det er noe jeg foretrekker i min whisky. Det er generelt et litt ”lukket” fruktpreg på denne, og jeg tenker hermetisert fruktkompott. Preget av vanilje, ingefær og maraschinolake får meg nesten til å tenke på en Old Fashioned. Dette kan nok tilskrives bourbonfatene. Jeg synes generelt at den gir mye fatpreg uten vann. Vann gjør vaniljen kremete, og jeg kjenner blomster av ubestemmelig art samt et og annet appelsindrops. Duften har ingen unoter, men sitter igjen med et litt parfymert inntrykk som jeg ikke er så veldig begeistret for. Kanskje de som liker lett sødme, godteri og en litt mer rustikk variant av Glenfiddich 12 har noe å hente her?

Smak:
Flott, bløt munnfølelse og god sødme til å begynne med. Fyldige toner av fudgekaramell, litt dronningsjokolade, vørterkake og  bitre sitroner. Litt mer eiketørrhet mot slutten. Veldig mild på sherryskalaen vil jeg si, og det spørs om den tross en helt grei alkoholstyrke kunne hatt godt av litt mindre utvanning. Jeg kjenner mer bitter sitrus mot slutten, og den søte ingefæren som nå har blitt dyppet i honning kommer tilbake i ettersmaken. Den tåler mjøsvann like godt som et arkitekttegnet stupeanlegg, selv om sødmen dempes. Nå oppleves den som ganske slett uten nye toner og dybde. Jeg liker munnfølelsen og synes balansen mellom sødme og bitterhet, uten vann vel og merke, var helt grei.

Konklusjon:
Jeg synes denne whiskyen i likhet med den langt mer interessante tiåringen viser at BenRiach er helt klart kompetente. Jeg tror munnfølelsen vil glede mange, og den har et helt anstendig luktbilde. Den er dessverre ganske middelmådig, og hadde nok hatt godt av litt sterkere alkoholstyrke. Jeg håper smaken blir kraftigere når vi går opp i alder. Jeg kommer nok ikke til å satse på en helflaske av denne, selv om den koster ”bare” 545kr på polet i skrivende stund.

69/100

– Anders

BenRiachs hjemmeside