Glenfiddich 12 YO
Før eller siden må man innom Glenfiddich 12. Verdens mest solgte maltwhisky. Elsket av mange, men også noe sett ned på. Vi prøver å gi den en fair vurdering: Hva har denne single malten å by på?
Nosinginfo
| Type | Single Malt |
| Alkoholvolum | 40 % |
| Land | Skottland |
| Distrikt | Speyside |
| Destilleri | Glenfiddich |
| Utgiver | Glenfiddich |
Hva skal man si om verdens mest tilgjenglige single malt? Du kan få tak i den nesten over alt, for mange er den synonymt med maltwhisky, og det virker som om den er like elsket som den er, om ikke hatet, noe uglesett. Tallenes tale er klare; 10 000 000 liter klarer de 16 spiritstills’ene å destillere hvert år (alt går rikitignok ikke med i 12-åringen, eller maltwhisky for den saks skyld, men det er fortsatt en imponerende produksjon. red. anm.), og salget er det høyeste i verden for single malt. Det sies at 50 millioner Elvis-fans ikke kan ta feil, og med den logikken skulle man si at de salgstallene er et argument for whiskyen alene. Skal jeg følge analogien videre, kan man jo si at Elvis var et produkt hvor overflaten overgikk substansen. Der hvor inderlighet ble forvekslet med dybde.
Man kan også si at folk ikke vet bedre, at selvhøytidelige whiskyfolk med rette tar avstand fra den gemene hop ved å avvise Glenfiddich. Skotsk Taake ønsker å være fair. Ja, vi lar oss sjarmere av de små som lager craftwhisky. Ja, vi fnyser også av alkoholvolum på 40%, karamell og kjølefiltrering. –Samtidig tror jeg at hver dram som kommer min vei bør få en sjanse, og det vil også være smart å møte folk der de er. Hvis du har god kjennskap til Glenfiddich, vil også sjansen være tilstede for at du vil smake på min whisky, og jeg vet hva du liker.
Nå skal jeg innrømme at et besøk på polet som regel fører til et kjøp av noe som innebærer staveøving av nye gæliske ord. Glenfiddich er jo der alltid, den stikker ikke av. Heldigvis finnes det nok av folk som kjøper den, og jeg har vært så heldig å fått smake den av en venn.
Presentasjon:
Innpakningen er lett gjenkjennelig Glenfiddich med en praktisk, grønn boks. Whiskyen har et gyllent rødskjær, veldig klassisk. Det kan ikke helt utelukkes at den kan være filtrert. Den renner fort ned fra veggene i glasset. 
Lukt:
Sherry. Jeg finner typiske sherrytoner som tørket frukt. Mulig det er snakk om Oloroso. Et lett floralt preg har den også, og her får jeg et innslag jeg er noe usikker på. Det minner litt om Hestehov. Jeg kjenner også litt hermetisk frukt, samt sødme fra honning og noe røyk- men langt i fra at det er snakk om en peated whisky. Lett og fruktig som man kan forvente, distriktet Speyside tatt i betrakting.
Smak:
Noe tam i grunn. Maltsukkeret er ganske fremtredene. Jeg synes det er ganske lettdrikkelig, noe som kan bidra til at den ikke er så godt verdsatt hos mange Islayfans. Litt vann byr på en ganske god nøttesmak og vanilje, som jeg vil trekke frem som et klart pluss ved Glenfiddich 12. Finishen byr på litt eik, og varer ikke spesielt lenge. Jeg kjenner litt mørk sjokolade på tungen før den stille sier farvel. Man kan si det hele er ganske godt integrert, men nå spiller den tross alt på et ganske smalt register.
Konklusjon:
Det ville være useriøst å konkludere med ”ikke så gæren”, og skal prøve å være mer presis. Det er helt klart at dette ikke er en whisky som vil lage dårlig stemning, og den vil ikke åpne flere dører enn den det står ”single malt” på for uerfarne. For det er akkurat det som går igjen når jeg leser om Glenfiddich 12, at det er en anbefalt introduksjon til maltwhiskyens verden. Jeg kan delvis slutte meg til dette, men også be deg ta en titt på våre anbefalinger. Det finnes flere som kan synge som Elvis.
69/100
– Anders