Glenfiddich – Distillery Edition, 15 YO

Mange whiskyer selges med alkoholstyrke på 40%. Når Glenfiddich endelig kommer med en utgave hvor man får litt mer å bryne seg på, og i tillegg ufiltrert, da kjenner man sin besøkelsestid. Vi finner ut om Glenfiddich 15 Distillery Edition er en maktdemonstrasjon fra et av verdens mest populære merker.

Glenfiddich – Distillery Edition, 15 YO

Nosinginfo

TypeSingle Malt
Alkoholvolum51 %
LandSkottland
DistriktSpeyside
DestilleriGlenfiddich
UtgiverGlenfiddich


Vi er tilbake i Speyside, vi er tilbake på det populære destilleriet Glenfiddich. Et destilleri Skotsk Taake hadde gleden av å besøke i påsken i år. Jeg vil derfor innledningsvis by på en liten historie. Vi gikk for den mest omfattende omvisningen (noe jeg vil anbefale hvis du er over gjennomsnittet interessert), og den bød på noen aha-opplevelser. For det første er Glenfiddich overraskende tradisjonelt i sine metoder, men bare på en gigantisk skala. Vi talte godt over tjue washbacks (tanker hvor satsen, eller ølet gjæres før destillasjon), og alle var i furu. Videre hadde den gigantiske hallen med kobberkjelene sett med forskjellige apparater som gikk i tandem for å gi både en svært ren, men også fet råsprit. Den virkelige indrefileten var å smake direkte ut av fatene, og det er her foranledningen til innkjøpet av Glenfiddich 15 Distillery Edition kan tilskrives. Tidligere har jeg savnet en Glenfiddich med høyere alkoholprosent, og det å smake på fatene var virkelig noe helt annet. Episoden med Solerafatet må nesten spares på til en fremtidig anmeldelse av den vanlige femtenåringen…

Stillhouse hos Glenfiddich. Legg merke til forskjellig utforming på toppen av annenhver kjele.

Gleden var derfor stor da vi fant ut at Glenfiddich faktisk selger en whisky med respektable 51%. Den kan enten kjøpes på selve destilleriet eller Duty Free-butikker på litt større flyplasser. Jeg forventer ikke at den skal gjenskape opplevelsen av et vellykket destilleribesøk, for kontekst er alltid en viktig del av opplevelsen, men jeg håper den tilbyr noe annet enn de andre som presenteres på 40%. Vi har tidligere anmeldt Glenfiddich 12 og Glenfiddich 14 Rich Oak.

Presentasjon:
Flasken har den tradisjonelle trekantede fasongen vi kjenner fra Glenfiddich. Boksen har vakre foto av pagodetakene til destilleriet og er tydelig merket med både alder, alkoholprosent og de kjærkomne ordene ”non chill-filtered”. Informasjonen om fatene begrenser seg til at det er benyttet både bourbon- og sherryfat i denne whiskyen. Fargen på selve whiskyen er mørk og varm som et teakbord. Jeg tror man kan være ganske sikker på at denne fargen er naturlig. Clinget i glasset er også ganske godt. En tillitsvekkende presentasjon.

Lukt:
Et umiddelbart og friskt blaff av Oloroso skoftes opp i nesen med tydelig alkohol. Floral og fruktig slik en god Glenfiddich skal være. Tulipaner og andre vårlige blomster merkes godt. Det er litt vanskelig å få de store assosiasjonene uten vann siden spriten maskerer en del. Jeg kjenner etterhvert ristede hasselnøtter i retning brent fat, tykk vaniljesaus, blyantkvess og fudgekaramell. Ganske utpreget fatlukt med andre ord. Jeg gir den en solid dose vann og den blir brått uklar i fargen. Pent! Vann vil gjøre den duftmessig mer gjenkjennbar som en Glenfiddich. Maltlukten virkelig skinner her sammen med sherrytoner som rosin, fiken og mandeldråper. Syrlig og frisk sitrus og modne pærer ligger også der et sted over en fortsatt floral maiduft.  Jeg kjenner også frisk ingefær. Med vann opplever jeg altså dette som en godt balansert whisky, og det er liten tvil om at Glenfiddich bruker gode fat.

Smak:
Ganske tørr og søt med vann, mer amerikansk eik enn europeisk i utgangspunktet, men det fyldige krydderpreget fra sistnevnte kommer mer mot slutten.  Jeg savner et noe bredere smaksbilde når jeg drikker den neat, men med vann skjer det litt av en forvandling. Munnfølelsen med vann er virkelig tyktflytende, fettstoffene har virkelig klumpet seg sammen og man får følelsen av å helle et vokslys i munnen. Det hadde ikke vært spesielt innbydende hvis ikke den hadde backet opp med hvit melkesjoklade, pærer, litt melen tyrkisk konfekt, en avmålt mengde krydder, og en flott halvtørr finish som gir assosiasjoner til ruccolasalat. Ettersmaken har en god lengde og har en mintaktig friskhet over seg. Igjen er det lite å si på balansen, men det er ikke et fyrverkeri av smaker heller. Den når altså ikke de store høyder her.

Konklusjon:
Jeg opplever dette som velykket ugave av Glenfiddich og den slår fra seg både med og uten vann. Jeg skulle allikevel ønske at den var bedre neat siden jeg vet at andre whiskyer har prestert godt med over 51% i alkoholvolum. Da den antakeligvis retter seg mot et mer erfarent publikum kan man argumentere for at vann er en selvfølge, og jeg har sjeldent opplevd en whisky endre seg så drastisk som denne. Jeg har derfor lyst til å anbefale denne til de som vil enten demonstrere, eller selv oppleve hva kjølefilterering gjør med whisky. Glenfiddich 15 Distillery Edition hamler nok ikke opp med å en slurk rett fra et fat, men hvis du enten er fan av tolvåringen eller vil gjøre et sikkert kjøp på Duty Free, går du aldri helt feil med denne.

77/100

– Anders

Glenfiddich sin hjemmeside. 

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke vises