Arran 14 YO

Forrige dypdykk i en sample fra dette destilleriet var en aldri så liten skuffelse. Selv om tiåringen ikke var helt blottet for kvaliteter, kom den helt klart til kort i sin aldersgruppe. Aldersbetegnelser blir ofte knyttet til kvalitet når det gjelder whisky. Virkeligheten er nok litt mer komplisert enn som så. Det er en indikator på kvalitet, men det kan være svært store forskjeller mellom destillerienes standardtapninger. Mye tydet på at ti år ikke var nok for Arran til å oppnå ønsket balanse mellom destillatet og fatpreget. Når det er sagt, klarer et enda yngre destilleri som Kilchoman dette helt utmerket. Jeg tenker at man må også forvente noe ustabil kvalitet fra et nyoppstartet destilleri. Siden man må vente minst tre år før man har et salgbart produkt, vil prosessen med prøving og feiling ta noe tid. Det blir spennede å se hva som er perfekt alder for Arran. Kanskje fjortenåringen kan gi noen svar på det?

Presentasjon:
Lys og fin i fargen. Kanskje en tanke dypere enn tiåringen. Den fester seg fint til veggene i glasset, og jeg vil si at allerede nå er jeg ganske positivt innstilt.

Lukt:
Skikkelig tung og kremete vanilje. En salig ladning honning er også et umiddelbart inntrykk. Jeg kjenner også hagebringebær, bananmilkshake og noe litt voksaktig. Jeg vil ikke si stearin, kanskje det gir en assosiasjon til bivoks. Jeg kjenner også et preg av kornmokjeks. Jeg opplever ikke disse pregene uten vann som spesielt spennende, men godt er det. Jeg er spesielt lettet over at preget av fusel ikke er tilstede. Vann vil gjøre den mye friskere; jeg kjenner lime, melon, noe sjø og et svært svakt innslag av sherry. Jeg opplever at denne whiskyen har en vellykket nese, og den gir inntrykk av å være et godt håndverksprodukt.

Smak:
En lett munnfølelse, en god følelse på tungen, og mildt krydderpreg. Søt smak av malt, noe gress og sort pepper.

Ettersmaken er halvtørr uten vann og jeg plukker opp ingen særlige preg.  Kanskje en svakt kjemisk smak som minner om Glenkinchie 12 av alle ting. Det er et minus i min bok, dessverre. Vann gjør smaken søtere, og jeg kjenner kornet kile på tungen med et meget tydelig og ”crispy” nøttepreg fra eikefatene. Dette var godt! Whiskyen avtones i en helt grei ettersmak med vanilje. Litt kjedelig er den dog, men tilgir dette da kornpreget er godt, og jeg likte følelsen den gav på tungen.

Konklusjon:
En markant forbedring fra tiåringen som jeg hadde en ørliten skvett  ved siden av da jeg foretok denne smakingen. Der den yngre utgaven lukter besk fusel har denne en god aroma. Jeg opplever at den smaker bedre med vann og jeg synes totalinntrykket er fornøyelig. Ser jeg på prisen (599 NOK), blir jeg kanskje litt mindre imponert. Dette er ikke en whisky som forteller meg noe nytt, men samtidig har jeg fått en nyvunnet respekt for destilleriet. Jeg ser lyst på fremtiden til Arran, og håper på noen eldre, standardiserte utgaver etter hvert. Foreløpig vil jeg gjerne for Arrans del se at fjortenåringen ble standard slik Lagavulin 16 er standarden til destilleriet Lagavulin. Hva som vil skje vil bare fremtiden vise.

77/100

– Anders

The Isle of Arran sin hjemmeside.