Glenkinchie 12 YO

Dette er nok en whisky jeg gikk rett på nosing av uten å ha noe videre forhold til. Fordelen med å gjøre det på denne måten er at man ikke blir distrahert av gode eller dårlige erfaringer fra tidligere konsum. Ulempen er at litt av roen rundt nosingen kan forsvinne. Hvis smaker og lukter ikke faller på plass etter det har gått litt tid kan man gå nesten febrilsk frem for å rydde opp i inntrykk. Det er derfor viktig å ta seg god tid, og det kan lønne seg å la litt tid gå, og prøve whiskyen igjen, for å se om det man har foran seg stemmer med førsteinntrykket. Jeg plukket frem denne whiskyen igjen etter noen måneder, og kom til samme konkulsjon som jeg gjorde ved første nosing.

Glenkinchie ligger i lavlandet, ca 25km fra Edinburgh. Dette er et distrikt jeg stort sett kan styre meg litt for. Min erfaring er at mange av whiskyene herfra enten er dårlig balanserte, eller har en nærmest klissen og syntetisk smak. Så langt er det bare Rosebank (som dessverre er nedlagt) som har imponert meg fra dette distriktet. Denne typen fordommer gjelder det dog å legge bak seg. Kanskje Glenkinchie 12 kan få opp entusiasmen min for Lowland-whiskyer?

Presentasjon:
Ett blikk på flasken, og jeg fikk bange anelser. Her er det mye karamell. Heldigvis innrømmer de det, så man vet ihvertfall hva man får. Jeg kan heller ikke se noen videre reaksjon ved tilsatt vann, så whiskyen er også kjølefiltrert.

Lukt:
Neat blir man møtt av mørk toffee, kaffe (nesten irish coffee-aktig), en litt spiss mellomtone, blåmuggost, samt litt appelsin og spearmint. Med hvile og noen få dråper vann blir nesen noe lettere. Toffeen blir lysere, fortsatt irish coffee og blåmuggost styrer, men lukten demper seg kraftig (selv med lite vann). Langt bak kjenner man også en svak note av fersken. Helt bakerst kommer det krypende ubehagelige noter av aceton/lakkfjerner og plastlim. Tilsetter man litt mer vann og lar den hvile litt til skjærer denne whiskyen seg fullstendig for min del. Den kjemiske lukten av lakkfjerner tar kontroll og blander seg med en svak maltlukt. Jeg kjenner også litt karamell, men den kjennes feil på ett eller annet vis. Kan det rett og slett være fargestoffene som kommer frem?

Smak:
Neat har whiskyen et relativt tungt sitruspreg av både sitron og appelsin, med bakenforliggende preg av malt og en flyktig karamellsmak. Finishen bringer med seg smaken av lakkfjerner, som blir tydeligere jo mer vann man tilsetter. Med mer vann trenger også en vassen maltsmak igjennom, som sammen med kjemikaliesmaken styrer hele whiskyen. Det kommer en flyktig sitronsmak innimellom, men heller ikke den setter et riktig preg på whiskyen. Det er også tendenser til fersken innimellom, som dessverre ikke klarer å balansere ut de andre smakene.

Konklusjon:
Det som begynner med en relativt interessant, om ikke direkte fantastisk luktopplevelse faller sammen som et korthus med tid og vann. Både smak og lukt er på sitt beste neat, og dette er nok måten jeg kommer til å servere resten av flasken på. Jeg har snakket med folk som liker denne whiskyen godt, så jeg skal være forsiktig med de negative superlativene. Samtidig må jeg presisere at denne whiskyen overhode ikke passer min gane. Hvis jeg vanner den endel ned klarer jeg bare å tenke på gamle julenek og lakkfjerner. Selv om prisen er relativt lav anbefaler jeg alle som vurderer å kjøpe denne å smake på den først.

42/100

– Rasmus

Glenkinchies hjemmeside