Tomatin 15 YO

Tomatin-destilleriet ble opprettet på slutten av 1800-tallet, i en periode med stadig økende etterspørsel etter whiskyer til blends. Etter en litt brokete start var driften jevn, om relativt beskjeden, frem til slutten av 1950-tallet. Da begynt man å satse store midler på å øke produksjonen. I løpet av en drøy tiårsperiode gikk de fra å bare å ha to destillasjonspanner til å bli Skottlands største maltwhiskydestilleri med en kapasitet på over 12 millioner liter i året. Denne fremgangstiden skulle ikke var så lenge. Som vi har vært inne på ved mange anledninger tidligere var 1980-tallet en dårlig tid for whisky, og for å kunne fortsette å drive lønnsomt ble man tvunget til å redusere produksjonen kraftig. De har nå en kapasitet på ca 5 millioner liter i året, men flere kilder jeg har sett tyder på at de bare utnytter omtrent halvparten av dette.

Muligens som et resultat av den enorme kapasitetsøkningen i løpet av kort tid på 60-tallet, og muligens sterkere fokus på kvantitet enn estetikk sies Tomatin nå å være et av de styggeste destilleriene i Skottland. Siden jeg ikke har vært der skal jeg ikke ta stilling til dette, men jeg har hørt at det kan minne mer om et oljerafineri enn på en klynge med hyggelige pagodelignende bygninger som f.eks. Glengoyne og Lagavulin. Dette har selvfølgelig ingen ting å si på kvaliteten. Tomatin har nå fått noen sjanser til å vise meg hva de er gode for, og er whiskyen god nok må jeg naturligvis besøke destilleriet også, uansett hva folk sier.

Presentasjon:
Klar ravfarge – betraktelig lysere enn Tomatin 12yrs. Denne er ihvertfall ikke tilsatt mye farge, hvis den er det i det hele tatt. Clinget er imidlertid dårlig for alderen, og det ser ut som denne også er kjølefiltrert.

Lukt:
Mye vanilje, vått korn, ganske mye hvit pepper, malteddik, litt røyk, honning og gule epler er hovedinntrykkene jeg får neat. På den litt mer ubehagelige siden kommer det tidvis noen ganske tydelige støt av halvveis komposterte matvarer og litt sur melk. Med vann treffer denne whiskyen litt bedre, og Tomatin 15yrs blir noe mer fruktig, samtidig som maltsmaken demper seg litt. Jeg finner honningmelon nå, litt tequila og svak kanel. Den sure melken har heldigvis blitt byttet ut med et mer nøytralt preg av møllkuler og kalk (ikke veldig tiltalende kanskje, men bedre). Ellers er det ganske mye naturlig vanilje i lukten.

Smak:
Først og fremst mye malt, litt Coca Cola, mild røyk, kalk, sitron, hvit pepper og litt tanniner. Det er også et litt krasst preg av råsprit og fusel her, men heldigvis ikke like mye som i 12-åringen. Lakrisbåter og naturlig vanilje i finishen, som ellers er kort og litt spolert av mild, men merkbar fusel. Med vann kommer maltsukkeret tydelig frem i starten, og i likhet med 12-åringen minner det mye om hvitt rafinert sukker. Søte druer, hvit sjokolade, litt parmesanost. Utover dette er det ikke så veldig mange endringer sammenlignet med da whiskyen var bar, men helheten har blitt mer behagelig, blant annet fordi den verste fuselsmaken har sluppet taket.

Konklusjon:
Til tross for litt overdreven sødme er denne whiskyen grei nok når man har tilsatt vann. Sammenlignet med 12-åringen som tilsynelatende har ligget på ganske dårlige fat synes jeg dette er et markant skritt opp, særlig når det gjelder fusel- og råspritpregene. Dette er rett og slett et klassisk eksempel på hva litt lengre tid på fat kan gjøre for en whisky, kanskje særlig hvis basisen er litt svak. Samtidig blir dette litt for søtt, snilt og pregløst til å fortjene en plass blant de store. Lukten var også et minus. Gi denne whiskyen litt vann, og ikke forvent å bli slått i bakken av kvaliteten. Samtidig går det helt greit å drikke dette, noe som plasserer Tomatin 15yrs på den positive siden av midtstreken. Men bare såvidt.

58/100

– Rasmus

Tomatins nettside