Tomatin 12 YO

Vinmonopolet endrer stadig whiskyutvalget sitt, kanskje spesielt når det gjelder mer eksklusive og dyre whiskyer. Når de første tar inn en hel serie med whiskyer fra et destilleri i utvalget sitt åpner det for morsomme smaksopplevelser for de som tar sjansen. I mange tilfeller kommer dette også med en viss risiko. Hvis det er et destilleri som tidligere ikke har vært profilert i Norge er det gode sjanser for at mange ikke har prøvd whiskyene deres før. Kanskje er ikke whiskyene spesielt gode? Kanskje er den billigste bedre enn den dyreste? Kanskje den billigste smaker pyton, og man hadde gjort et mye bedre kjøp hvis man hadde lagt på noen kroner og kjøpt den neste på rangstigen?

Når vi har mulighet ønsker vi å bidra litt til denne typen valg. Da jeg var i Skottland sist kom jeg over en boks med 5cl-flasker fra destilleriet Tomatin. Den ble med meg hjem, med vage planer om anmeldelser en gang i fremtiden. 3. mai tok imidlertid polet inn de nevnte whiskyene, og da ble det plutselig tidsriktig å vurdere innholdet. Når jeg kommer til de andre whiskyene i boksen kommer jeg til å krydre anmeldelsene med litt info om destilleriet, men før den tid setter jeg like godt i gang med den 12 år gamle whiskyen til Tomatin.

Utseende:
Forholdsvis lys, men med et brunskjær som ser direkte fake ut, spesielt for alderen. Clinget kan betegnes som “ok minus”, som forventet av en 12-åring. Kjølefiltrert.

Lukt:
Førsteinntrykket bart er ok. En del frisk sødme og kontrollert syrlighet. Røde epler, gule pærer, svak røyk, svak kanel, ganske mye byggmalt, alt i alt lett og mildt. Markblomster, litt rug, litt muskatt, litt parfyme og noe fusel. Med vann blir det mer eple og mindre pære. Spritlukten blir merkelig nok tydeligere nå, og det kommer også mer fusel frem – er det vodka jeg lukter på? De samme notene som da whiskyen var bar er der, men de har blitt mildere – er det en blend jeg lukter på? Litt karamellsaus nå, og svak malt bak spriten.

Smak:
Neat: Røyk, malt, sitron, sort pepper, stjerneanis, tydelig fusel. Basisen er forsåvidt grei nok, men jeg får en følelse av at destilleriet har rushet destilleringen litt, og at spriten har en en del avfallstoffer i seg. Spisskumin, blomkarse og litt mose kommer også mot finishen. Med vann finner jeg litt mandarin, og det hele blir søtere og litt mer avbalansert. Rafinert hvitt sukker og litt spearmint kommer også frem. Spriten er fortsatt fuselpreget, men vannet har tatt av den verste brodden.

Konklusjon:
Den yngste standardwhiskyen til Tomatin må sies å være den whiskyen jeg har drukket som plasserer seg nærmest midtpunktet på vår karakterskala. Den smaker verken spesielt godt eller spesielt vondt, og kan på mange måter minne om en middels blend, men uten de åpenbare balansefordelene. Jeg stusser litt over poenget med Tomatin 12yrs. Det kan virke som den relativt industrielle driften til destilleriet har gjort at man ikke har lagt så mye flid ned i sluttproduktet som man forventer av en single malt. Jeg kan heller ikke forestille meg at man har brukt så veldig aktive fat til lagringen her. Destilleriet har imidlertid gjort brukbar suksess gjennom historien, så det skal bli interessant å se hva de har fått til med de eldre whiskyene i boksen. Jeg ser ingen grunn til å kjøpe en helflaske av denne 12-åringen. Prisen er ganske ok, så jeg vil ikke fraråde folk direkte å kjøpe den, men dere skal vite at det finnes mye bedre til omtrent samme pris. Tomatin 12yrs er tilgjengelig gjennom bestillingsutvalget på Vinmonopolet.

52/100

– Rasmus

Tomatins nettside