Benriach 12 YO, «The Twelve»

Der nylanseringen av Benriach 10 skulle fokusere på en blanding av destilleriprofil og returen til et OB-uttrykk fra 90-tallet, handler 12-åringen mer om å formidle en mer elegant helhet. Her har hetvin fått en mer fremtredende rolle, både i form av portvin og sherry. Produsenten forklarer valget av lengre lagringstid for denne enn for 10-åringen med bruk av større fat, og derfor saktere utvikling. Tanken er altså å skape en whisky som er like «moden», men som baserer seg på en annen smakssammensetning. Man har også valgt å unngå bruk av peat fullstendig.

Whiskyen kan kjøpes på Vinmonopolet for 660,- (januar 2021), noe som plasserer den i omtrent samme prissjikt som 10-åringen, til tross for at den er 130 kroner dyrere.

Denne anmeldelsen er basert på en smaksprøve jeg var så heldig å få av importøren. Jeg sender en stor takk for dette, og bedyrer at hvordan jeg fikk tak i whiskyen ikke skal ha noen betydning for karakter eller hvorvidt jeg anbefaler produktet. Bilder gjengitt etter godkjennelse fra importøren.

Lukt:
Umiddelbart mindre tilgjengelig enn 10-åringen, noe som ikke nødvendigvis er en negativ ting, men som gjør at den krever litt mer arbeid. Krydret og fyldig, men også med den svakeste anelse av svovel. Bananskall, brente kastanjer, manukahonning, drueskall, svidd gummi, English Breakfast Tea, rognebær, spearmint og litt knekk. Relativt komplekst for alderen, med innslag av bitre tanniner og umami. Et par dråper vann tilfører litt fudge og rosiner på duften.

Smak:
Klar overvekt av sødme og bitterhet, med en oljete munnfølelse som tørker sakte ut i munnhulen. Masse lønnesirup, hvit pepper, valmuefrø, søte druer, melis, mandelolje, paranøtter, gurkemeie og ingefær. Smaken er i mye større grad enn lukten styrt av krydder, noe som utvilsomt gjør whiskyen mer interessant, men en anelse mer ubalansert. Det er riktignok noen fruktige preg av pasjonsfrukt og røde epler, men det er krydderet som er i føringen. Relativt kort ettersmak. Vann gjør whiskyen hakket friskere, noe den nyter godt av. Munnfølelsen blir riktignok litt tynnere, men ettersmaken får seg et løft, da den både blir lengre og mer styrt av frukt og nøtter, samtidig som det kommer til en dæsj med cognac. Dessverre kommer det også en anelse svovel på smaken nå.

Konklusjon:
Nok en god hverdagswhisky fra Benriach. Mer kompleks og i og for seg mer elegant enn 10-åringen. Jeg har igrunnen ingen problemer med å forestille meg at mange vil like denne bedre, men for min del vinner 10-åringen på å være et renere og mindre fatdrevet produkt. Det er nærmeste som om den mer ambisiøse fatbruken i 12-eren har fått litt for lite tid på å utfolde seg. Burde denne heller vært rundt 14-15 år?

78/100

– Rasmus

Benriachs nettside