Mortlach – «Flora & Fauna», 16yrs

Mortlach er spesielt anerkjent for sine kvaliteter i produksjonen av blends, men også i maltwhiskysammenheng har destilleriet mange tilhengere. Etter et ok, men ikke fantastisk, møte med en whisky fra dette destilleriet for noen måneder siden dukket endelig sjansen til å prøve en litt mer tradisjonell variant opp. Skulle dette være whiskyen som for alvor fikk øynene mine opp for Mortlach?

Mortlach – «Flora & Fauna», 16yrs

Nosinginfo

TypeSingle Malt
Alkoholvolum43 %
LandSkottland
DistriktSpeyside
DestilleriMortlach
UtgiverDiageo

Bakgrunn:
Til tross for at mitt forrige møte med Mortlach var litt skuffende har jeg på ingen måte gitt opp destilleriet. Bak den kraftige sherrysmaken fantes det spor av egenart og kvalitet, og siden Mortlach tross alt har et godt renommé er det inge grunn til å gi opp så fort. En annen ting det kan være verdt å tenke på; er at independent bottlings ikke nødvendigvis har den samme kvalitetskontrollen som originale. Den viktigste grunnen til å prøve flere varianter er imidlertid følgende: Én whisky er et altfor dårlig grunnlag for å bedømme et destilleri.

Informasjonen om eventuelle offisielle maltwhiskyer fra Mortlach spriker en del, men de fleste kildene jeg har funnet anser denne 16 år gamle whiskyen fra Flora & Fauna som noe av det nærmeste man kommer. Flora & Fauna-serien ble sluppet av United Distillers (nå Diageo), som igjen eier Mortlach. Man kan derfor hevde at det eneste som skiller en whisky fra denne serien fra en original tapning er hvordan den markedsføres.

Utseende:
Klar, fin brunfarge med et visst rødskjær. Tendenser til partikler, men vanskelig å se om den er kjølefiltrert eller ikke, siden lyset i baren jeg prøvde den i ikke var allverden. Er det noen som kan hjelpe meg her?

Lukt:
Eggekrem, fruktkake, rosiner, svisker og fiken er det første jeg kjenner i whiskyen neat. Jeg finner også svakere noter av hvit pepper og roser, samt en vedig subtil røyklukt helt bakerst. Det er også et tydelig preg a halvtørr sherry. Med litt vann går eggekremen mer mot vanilje. De tørkede fruktene vedvarer i en litt dempet form, men whiskyen får tilsatt sødme fra preg av spearmint. Røyken er nå nesten borte, men jeg merker en ny og litt uvant lukt (i whiskysammenheng) av ferskt bakverk (wienerbrød?). Sherryen er integrert hele veien, men tar ikke overhånd i lukten.

Smak:
Ikke uventet er sherryen en god del tydeligere i smaken, og også her er den middels tørr. Jeg finner også sitron, hvit pepper, litt røyk, agurk og preg av tørket frukt. Bakerst ligger det en veldig behagelig maltsmak som et trygt fundament, med en perfekt balansert sødme og byggsmak. Maltsmaken er (noe overraskende) den som sitter igjen lengst i munnen, selv når jeg smaker på whiskyen neat. Ved tilsatt vann begynner whiskyen noe syrligere, for så å gli over mot det søte. I starten finner jeg først og fremst sherry, sitron og hvitvin. Etterhvert plukker jeg opp vanilje, honning, rosevann, rosiner og engelsk konfekt. Maltsmaken er fortsatt vedig behagelig. Vaniljen er ikke spesielt dominerende, men har en viktig posisjon i sødmen. Jeg finner også preg av typiske dessertkrydder som kanel og kardemomme, noe som kan være med på å forklare assosiasjonen til wienerbrød. Jeg aner også en smak helt bakerst som kan minne om søte, tørkede bær (tranebær?).

Konklusjon:
En helstøpt whisky fra et meget spennende destilleri, som dessverre selger alt for lite maltwhisky. Sherryfatlagringen er svært godt tilpasset, selv om jeg mistenker den for å ha dratt med seg litt syrlighet som jeg ikke setter like stor pris på. Ikke overveldende, men tydelig nok til at de får et lite trekk. Maltsmaken er noe jeg er veldig positivt overrasket over, da jeg synes den var noe av det mest skuffende med den andre whiskyen jeg har prøvd fra Mortlach så langt. Denne maltsmaken er blant de bedre jeg har vært borti, både i forhold til balanse og smak. Den er ikke blant de sterkeste, men den danner et fantastisk fundament for noe som tross alt er en kornbasert brennevinstype. Denne 16 år gamle tapningen holder høy kvalitet som en slags standardwhisky, men mangler litt kompleksitet og egenart for å nå helt opp. Samtidig har jeg ingen problemer med å anbefale den til alle som setter pris på litt søtlige whiskyer fra Speyside. Jeg kan ihvertfall trygt si at jeg kommer til å prøve flere whiskyer fra Mortlach når jeg får sjansen. Egentlig tror jeg at jeg kommer til å trenge å prøve denne igjen også.

79/100

– Rasmus

Mortlach har ingen offisiell hjemmeside

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke vises